Sommerdag i Saltstraumen

Jeg fikk meg en overraskelse tidligere i uka. En feriegjest som var innom, og som har vært her flere ganger de siste par-tre årene, fortalte at han ikke har vært i Saltstraumen siden han var barn. Sånn kan man jo ikke ha det! Morgenen etter konsertkveld på Bodøfestivalen (Kråkesølv spilte hele Trådnøsting, blant annet!) bar det dermed rundt fjorden og til Saltstraumen. Det gjorde ingenting at sommeren – med sol og varme temperaturer – omsider hadde meldt sin ankomst.

Frodig under saltstraumbrua

Det var som om hele naturen bare hadde venta på dette før den eksploderte i frodighet. Rødkløver, hvitkløver, ryllik, hundekjeks, engsoleie, geitrams, andre generasjons hestehov, fuglevikke, marisko … det var langt flere blomster å se enn de jeg kan navnet på, så jeg bare nevner noen få. Det var hvitt, blått, gult, lilla og ikke minst: grønt. Overalt. Det vokser på den magreste rabben og i den tørreste grusen, som om alle planter bare har bestemt seg for at nå SKAL de vise seg frem. Jeg elska det. Og gjesten var ikke direkte misfornøyd, han heller.

Lite fiskelykke mens vi satt der

Det viste seg også at gjesten aldri har smakt den lokale retten møsbrømlefse, og hva er vel bedre enn å spise en Salten-rett i hjertet av Salten? Vi la veien innom cafe Kjelen i Saltstraumen, som ligger nær vannet litt bortenfor og nedenfor kirka, på sørsida av hovedveien. Her kunne vi sitte ute og nyte hver vår møsbrømlefse – han elska det – mens vi fulgte med på dem som fiska i vannkanten rett nedenfor. Det var fjære sjø og lite bevegelse i vannet da vi kom, og det viste seg å gi dårlig bett.

Jeg fant det fornøyelig å lytte til samtalen ved bordet bak ryggen min. Der satt et par-tre herremenn fra söta bror og diskuterte nettopp fiskerne nedenfor oss. Teknikk, agn og annet utstyr ble behørig kommentert og analysert, og de var åpenbart selvutenvnte eksperter på hvorfor de andre ikke fikk fisk. Jeg bet meg i tunga og lot være å snu meg og be dem gjøre det bedre selv.

Åselistraumen, og Børvasstindan bak

Vi rakk også en liten avstikker da vi først var i strøket, og da dro vi til Åseli. Åseli ligger noen få kilometer sør for Saltstraumen, og man kommer dit ved å simpelthen kjøre forbi Salstraumen (hvis man reiser mot sør) og fortsette på den veien man er på. Åselistraumen er ikke like stor som Saltstraumen, men den kan også være veldig sterk og vinden her minst like ram som den er over Saltstraumen. Denne dagen var det bare 8 m/s, og det lar seg høre.

Fra en tilrettelagt parkeringsplass ved siden var veien var det bare å krysse over og gå en tur ned i fjæra og utover stranda. Omgivelsene her er så vakre at selv et 360-graders bilde ikke kan yte det rettferdighet, hvis man skulle prøvd dét. Kameraet til gjesten klikka omtrent i takt med pulsen, tror jeg.

Jeg mistenker at han blir værende litt lenger neste gang han kommer.

Reklamer

Boksommeren 2019

Jeg har hatt en litt for slapp lesevår, lest litt for få bøker i forhold til lyst og ambisjoner. I sommer har jeg derfor satt meg et hårete mål: Jeg skal lese 10 bøker. Ikke mye hvis man er glad i å lese, men mye med tanke på hvor få bøker jeg har lest på litt mange uker hittil i år.  Jeg har bestilt tre bøker på nettet, får et lese-eksemplar av ei bok i posten snart (den kommer ut i august) – og en solskinnsdag gikk jeg på en smell og kjøpte hele seks pocketbøker til ti kroner stykket på Røde Kors’ bruktbutikk i byen. Utvalget for de ti bøkene gir seg dermed selv.

Seks bøker, seksti kroner. Godt kjøp!

Bunken over er de bøkene jeg kjøpte på bruktbutikken. Tre av dem sto allerede på ønskelista mi; Ullmann, Abulhawa og Jackson. Og Tove Jansson si bok om mummipappaen og havet har jeg allerede lest da jeg sommeren for tre år siden tilbrakte nesten en måned på Skomvær fyr. Da var boka lånt; nå eier jeg den selv. Og den skal leses igjen. Selvfølgelig skal den det.

Smågodterstatning

Allerede samme kveld som jeg hadde gjort storinnkjøpet av bøker, satte jeg meg ned med den første av dem for å lese litt. Lese litt, tenkte jeg. Men jeg endte med å sluke hele boka i et jafs – langsomt nok til å få med meg alt og stoppe opp innimellom, raskt nok til å bli ferdig med hele boka på en kveld.

Jeg kjente med en gang jeg satte meg ned at det fristet med en pose smågodt ved siden av. Men jeg var fri, og jeg orket ikke gå ut bare for å kjøpe snop. Dermed ble det reserveløsning; oppkutta blomkål og vaniljekesam. Kesam som dip for grønnsaker ble ei god løsning. Jeg har allerede fullført to bøker og begynt på bok nummer tre – som selvfølgelig var ei som ikke sto på lista, sånn egentlig. Det lover godt for sommeren.

Aaaaaatsjooooooo!

Det er forlengst den tida på året. Vanligvis plages jeg ikke mye av pollenallergi, men nå i april/mars merkes den – både ute og inne.

Selja springer ut

Jeg kan ikke ha soveromsvinduet mitt åpent fordi bjørka og selja er stappfulle av pollen bare en meter fra husveggen. Men jeg nyter synet hver gang jeg går forbi, og selja som står rett ved busstoppet mitt har fått mange varme blikk.

Jeg har lyst til å handle blomster hver fredag og ha i vaser i stua og på kjøkkenet. Men jeg gjør det ikke, og har ikke gjort det siden noen tulipanutskeielser i februar. For jeg vet at blomstene vil kunne stå der i bare en time eller to før jeg begynner å nyse. Da kan jeg holde på helt til jeg blør neseblod, så det er simpelthen ikke verdt det.

Men i dag kjøpte jeg en ampel med blomster til å henge ute, og den henger under lykta som lyser opp trappa mi vinterstid. Over helga har jeg planer om å ordne litt med blomster og vekster i hagen – i alle fall gå i gang med vårens små og store prosjekter. Ikke minst er jeg spent på hvordan det vil slå ut å bruke bokashi-jorda som har fått godgjøre seg helt siden i fjor høst. Med litt medisiner og praktiske hensyn går det fint å utsettes for pollen utendørs – heldigvis. Hvis ikke hadde sommeren blitt litt sørgelig.

Palmefredag

Dette gjør meg fortsatt latterlig glad.

Joggesko på barmarksføre!

Jeg har sluttet å telle antall dager med joggesko nå. Til gjengjeld går jeg i joggesko også når et lett dryss av haglkuler ligger på bakken om morgenen. Det ER vår, det er joggeskoføre i byen, og om noen timer er det påskeferie.

Jeg og den firbeinte skal reise nordover etter at morgendagens bryllup er overstått. Jeg har black chai i koppen som er dekorert med masse røde marimekkoblomster, og om bare noen timer går jeg fra kontoret. Yndlingskaffebaren min gjenåpner i dag etter 11 dager med oppussings-stengt.

Det er bare ett ord som passer: HURRA!

Fetetirsdag, sa du?

Litt søtt, litt salt, litt klissete og mykt

Det var fetetirsdag denne uka; denne siste dagen før fasten starter på askeonsdag, dagen der man kan fråtse i søtt og saftig og usunt og kalorifylt. Jeg tok den helt ut og handlet inn det øynene begjærte da jeg var på butikken. Vel hjemme igjen måtte jeg fylle skåla opptil flere ganger før det var fritt for godsaker til slutt.

Nå er det fastetid. Jeg faster ikke fra snop, for det går simpelthen ikke. Men i stedet har jeg valgt å faste fra noe annet som jeg ellers gjerne bruker tid på og har mye glede av; Netflix. Jeg har gitt meg selv netflixforbud helt frem til påske. I stedet skal jeg bruke kvelds- og helgetimene på andre ting som er viktigere for meg, og gå i dybden på ting jeg ellers kanskje ville surfa overfladisk over.  Du skal se det blir bra.

Om det holder hele veien? Aner ikke. Men jeg har tenkt å prøve.

Årets store bokfryd

Over helga skjer det – årets mammutsalg på bøker starter. Etter å ikke ha kjøpt spesielt mange bøker på de siste årenes mammutsalg, har jeg i år saumfart katalogen fra Norli og merket meg de bøkene jeg gjerne vil ha. For dette året skal jeg lese langt flere bøker enn i fjor!

Bestillingslista mi til årets mammutsalg

Man kan ikke rekke over alt, og jeg har allerede en aldri så liten stabel uleste bøker her hjemme. Derfor måtte lysten forhandle litt med samvittigheta før jeg fylte ut bestillingslappen. (Ja, jeg er så gammeldags at jeg bestiller analogt – bare fordi det gir meg glede og skaper forventning!) Resultatet ble at ti bøker ganske snart vil bli lagt i en handlepose og følge med meg hjem. Det er mest romaner, pluss at jeg har fått veldig lyst til å lese biografien om Bruce Springsteen. Det tror jeg vil være perfekt vår-og-sommer-litteratur!

I går var jeg på biblioteket for å levere tilbake to bøker, hvorav ei dessverre er ulest. Jeg betalte et par forsent-levert-bøter i samme slengen. I helga skal jeg lese ei bok jeg eier selv (av Isaac B. Singer), og over helga får jeg påfyll som forhåpentligvis skal holde frem mot påske, i det minste. Jeg gleder meg allerede. Du skal ikke se bort fra at det dukker opp bokrapporter her etterhvert.

Når virketrangen kommer

Jeg vet ikke hvor det kom fra, for det var verken en tanke eller et nyttårsforsett. Men da det nye året kom, ble jeg overfalt av en enorm virketrang som viste seg i et behov for å ferdigstille en drøss halvferdige strikkeprosjekter jeg har hatt liggende. Noen er fra 2018, andre er enda eldre. Jeg har ikke tenkt så mye på dem, for det har alltid vært noe jeg har gjort ferdig. Men da jeg begynte å plukke dem fram, det ene etter det andre, var det plutselig en drøss prosjekter som bare mangla litt for å bli ferdig – og jeg kjente trang til å gjøre nettopp det.

Et utvalg strikkeprosjekter fra de første nyttårsdagene

Noen av prosjektene måtte strikkes ferdig og var kanskje bare halvgjort. Andre var ferdig strikka, og ‘jobben’ besto i å feste tråder, sy i knapper og den slags. Og noen var et sted imellom der. Nå er alle de du ser på kollasjen over her ferdige.

Det er mye ubevisst dårlig samvittighet jeg har kvittet meg med de første dagene dette nye året. Det er fortsatt 2-3 prosjekter som ligger i kurven og må avsluttes, men de kommer til å bli ferdige, de også. Jeg har også unnet meg å begynne på et helt nytt prosjekt; en babybody i mønster fra Klompelompe, størrelse nyfødt. Den er snart ferdig.

Såh. Jeg vet ikke hvor den intense virketrangen kom fra, men jeg er glad den dukket opp. Skulle det vare, er det hyggelig. Gjør den ikke det, har den uansett gitt gode resultater så lenge den varte.