Spiselige julegaver – til meg!

Åh. Jeg elsker spiselige julegaver. Ikke bare å gi bort, men også å få dem selv. På et eller annet tidspunkt i livet har jeg kommet dithen at jeg setter pris på forgjengelige gaver; ting som ikke krever plass i hyller eller skuffer og skap, men som kan forbrukes og deretter blir borte. Heldigvis har jeg noen gode venner som forstår dette.

Hjemmelagde pikekyss med et dryss av kakao over
Hjemmelagde pikekyss med et dryss av kakao!

Ei av mine kjøkkenglade venninner har gitt meg tre sorter snop i år: Hjemmelagde pikekyss (marengs), hjemmelaget karamell (fudge) og hjemmelaget sjokoladekonfekt med gelé inni. Sistnevnte rakk jeg ikke å avbilde før de ble borte, ettersom en av julegjestene la sin elsk på dem og bidro sterkt til at de ikke varte så lenge. Men tro meg/oss: De var gode!

Hjemmelaget fudgekaramell i biter
Hjemmelaget karamell. Mmmmmhh….

Karamell er også noe av det beste jeg vet. Disse bitene sto på et bord, servert i ei skål jeg har arvet etter min mormor. De varte ikke så lenge, de heller. I tillegg til pikekyss og karameller fikk jeg sjokolade i fire-fem varianter, diverse utgaver av alkohol og ei eske med sjokoladetrøfler.

Jeg klager ikke, med andre ord. Tvert i mot. Jeg samler inspirasjon og oppskrifter. Det  er mye godt man kan lage når man bare bestemmer seg for å gjøre det. Synd det er et år til neste jul, egentlig.

Spiselige julegaver til folket!

I år har jeg gitt bort uvanlig mange spiselige julegaver. Det skyldes rett og slett at jeg fant så mange oppskrifter jeg hadde lyst til å prøve ut da jeg en lørdag i adventstida hadde «reservert» mitt eget kjøkken til juleverksted. Det ble mange timer over gryter, bord og kjøkkenbenk, og resultatet var upåklagelig. Mer enn 20 syltetøyglass med forskjellige fristelser ble etter hvert klare til å gis bort til jul – og heldigvis ble det rester igjen av de beste sakene, sånn at jeg selv fikk smakt litt også.

Nå er alle gavene delt ut og forhåpentligvis pakket opp. Dermed kan jeg fortelle mer om årets spiselige julegaver. Her har du en oversikt over hva jeg laget og hvor jeg hentet oppskrift og/eller inspirasjon fra. Enjoy!

1) Salte mandler fra Green Bonanza
En velkjent hit blant alle som har smakt dem. Raskt, enkelt og veldig populært! Salte mandler er lett og fristende å lage som snacks hele året, og de kan alltid gis bort eller settes på bordet når man har gjester. For eksempel.

2) Appelsinmarmelade med vanilje fra Alt Godt
Nydelig! Oppskrifta er nesten identisk med ei oppskrift i Safte-og-sylte-boka hennes som heter «Whiskyappelsinmarmelade». Jeg laget denne i to omganger; en med vanilje og en med diverse julekrydder (anis, nellik og kanelstang). Nydelig!

3) Eple-og-te-gele (samme URL som i punktet over)
Det er så lett. Det er så godt! Oppskrifta sier 2 liter, men jeg brukte 1,5 for det var innholdet i juicepakken jeg brukte. Oppskrifta sier Earl Grey-te, men jeg brukte darjeeling. Det funka like godt. Faktisk ble det så godt at jeg nesten ville lage en ny batch for å ha i all evighet selv. Du finner oppskrift og fremgangsmåte aller nederst i blogginnlegget det er lenket til rett over her.

4) Karamelliserte mandler med chili og havsalt
Oppskriften sier det skal være nøtter, men jeg laget det med mandler i stedet. Og tro meg – det funket! Heldigvis ble det en håndfull mandler til overs da glassene var fylt opp, sånn at jeg hadde noe til overs som jeg selv kunne gnafse på utover kvelden…

5) Syltede klementiner – (fra Coop Extra!)
Enkelt, godt og dessuten veldig delikat å se på. Dette ble gaven til ost-og-vin-glade damer i min krets. Noe sier meg at det vil komme bestillinger på mer av samme sort etter hvert.

6) Mandelkonfekt med havsalt (fra Coop Extra, det også!) –
Jeg kunne ikke dy meg da jeg fant oppskrifta; jeg hadde fortsatt mandler til overs, og det var kort vei til nærmeste butikk. Der kjøpte jeg to plater sjokolade; ei lys og ei mørk. Hvert glass jeg gir bort med slik mandelkonfekt, inneholder ei blanding av lyse og mørke biter. Jeg mistenker at de forsvinner raskt!

God jul!

Jesusbarnet i krybba
Han ligger der i krybba si, Jesusbarnet.

Jeg har vaska gølvet, børi ved, bakt loff og rundstykker, anskaffet og pynta mitt livs første ‘egne’ juletre, sendt et høyt tosifret antall julekort, pakket inn gaver, vært på opptil flere julebord – og en hel del andre saker. Nå er det jul, og jeg er full av fryd i hjertet. Dette er første jula på mange år som ikke innebærer reising for min del, jeg skal verken ‘hjem’ eller andre steder i jula! Jeg skal være hos meg selv, og det er helt vilt hvor godt jeg trives med det.

Julaften skal feires i gode venners selskap, og romjulsdagene blir rolige – og væravhengige.

Ei velsigna jul ønskes deg og de som er dine!

Fordi Stormen er generøs i år

Jeg elsker biblioteket. Jeg elsker at det har lange åpningstider, sånn at man kan stikke innom til nesten alle døgnets tider. Jeg elsker at det er åpent og har masse luft, og store vestvendte vinduer som gir utsikt mot havna og storhavet utenfor moloen. Jeg elsker at det har flere rom og avdelinger og soner og oppholdssteder, at der finnes gode stoler og sofaer og steder hvor man kan slå seg ned og lese hva man vil – eller bare gjøre ingenting.

Bok-julegave fra Stormen til byens befolkning og andre gjester
Bok-julegave fra Stormen til byens befolkning og andre gjester

Akkurat denne jula elsker jeg også at de gir bort bøker. Vanligvis har de gjerne ei ganske omfattende hylle der det selges bøker som er på vei ut av samlingen, gjerne til bare 10 kr stykket. Men nå før jul har de også satt opp et bord i foajéen hvor det ligger små stabler med bøker som GIS bort.

Jeg spurte i skranken, for sikkerhets skyld, og jeg hadde skjønt skiltet rett. Disse bøkene gis bort, og man kan ta så mange man vil ha. Jeg er ikke tungbedt.

Jeg gikk hjem med seks bøker den dagen. Med unntak av ei oversatt bok er de alle i kategorien ‘ny, norsk samtidslitteratur’, noe jeg ellers ikke ville ha kjøpt i butikk. Et par forfatternavn kjenner jeg, og et par boktitler, men i det store og det hele er det bøker jeg lot meg friste av der og da uten å ha tenkt over det i lengre tid.

I jula skal jeg lese bøker. Rolige dager hjemme og på jobb gjør at jeg har et velbegrunnet håp om å få lest opptil flere bøker. Nyttårsfeiringa ligger dessuten an til å bli en hyttetur i nær-ødemarka, et sted hvor det er strøm og dermed leselys, men ikke wifi/tv eller den slags distraksjoner.

Jeg gleder meg allerede.

Analoge førjulsgleder

Hvis man er av den analoge typen, som jeg langt på vei er, blir man glad når man får ei sånn melding i innboksen sin: Endelig er bestillingen din på vei. Ifølge postmannen burde den plumpe ned i postkassen om noen dager.

Meldinga kommer fra en almanakkleverandør, og bestillinga mi gjelder en høyst analog kalenderdagbok for året som kommer. Det er fjerde år på rad jeg lager min egen almanakk online og får den tilsendt – og jeg angrer ikke et sekund.

Min almanakk for 2017
Min almanakk for 2017

Hver gang jeg tar frem denne boka for å notere et eller annet jeg skal huske eller gjøre, blir jeg minnet om de mange fine turene jeg har og har hatt sammen med hunden.

Hvert år har jeg valgt coverbilde fra det foregående året. Denne kakaokoppen er knipsa på yttersida av Bremnes en gang jeg var der med hunden. Jeg kjenner kakaoduften i nesen bare av å se bildet. Synet av Landegode, som ligger litt uti havet bak der, er for alltid brent fast på netthinna mi, sett fra akkurat denne vinkelen.

Vi er fortsatt i 2016, men deler av hodet mitt har forlengst beveget seg inn i 2017 også. Finnmarksløpet i mars, aktivitetskvelder med hjelpekorpset, Sting-konsert i juni og parkenfestival i august. Blant annet. Åh. Nå er det bare å glede seg til romjula, når jeg endelig kan tillate meg selv å sette meg ned med denne boka og føre inn saker og ting jeg har avtalt, planlagt og skal huske. Du skal se 2017 blir bra!

Svart senker natten seg…

Strengt tatt er det ganske mørkt store deler av døgnet her nå, særlig hvis det er overskyet vær. Sola vises knapt i byen, og er bare over horisonten en snau time. Men i dag er det lov å ha det litt ekstra mørkt, for da kan man tenne stearinlys. Tidligere har jeg vært i domkirka på Luciakonsert – dette året velger jeg heller pysjen, godstolen og luciakonsert på svensk TV.

Lussekatt bakt etter mamma si oppskrift. I år ble det veldig vellykket!
Lussekatter. Mmmmh!

I den røde godstolen skal jeg sitte og spise sånne til frokost – lussekatter. Jeg har brukt ei gammel oppskrift jeg har fått av mamma, og denne gangen ga jeg meg tid nok til heving og det som skulle være. Resultatet ble upåklagelig. Tre fulle brett med lussekatter ble det av én eneste deig. Noen skal jeg beholde, noen skal jeg dele ut, og noen skal få være med på dugnad (!) på kvelden.

Sankta Lucia døde martyrdøden 13. desember, derav feiringa på denne datoen. Nøyaktig hvem hun var og hva som skjedde med henne lar seg ikke verifisere, men i dag er ikke det så farlig. Jeg har det jeg trenger for å feire henne: Lussekatter, en god julete – og muligheten til å være ute i dagslys så godt det lar seg gjøre. Hva mer kan man ønske seg?

Mislykket julebakst

(Dette innlegget kunne også hete «Peppernøtter som aldri ble.»)

Det begynte så fint. Jeg hadde planlagt å bake peppernøtter til jul, for peppernøtter er jeg veldig glad i og de holder i all evighet. (Jeg spiser nemlig ikke SÅ mye i juletida.) Mamma var bortreist, så jeg kunne ikke ringe henne for å få oppskrifta jeg er vant med. Men i min enfoldighet trodde jeg at det sikkert kunne gå bra med en annen oppskrift dersom den kom fra et høvelig pålitelig nettsted. Så feil kan man ta. Jeg fant nemlig ei oppskrift på NRK Mat, og gikk lykkelig i gang med forberedelsene.

For en gangs skyld skulle jeg sogar følge oppskrifta i stedet for å betrakte den som veiledende. Dermed laga jeg deigen en kveld og satte den i kjøleskapet for å la den ‘sette seg’ over natta, som oppskrifta sier. Neste dag kunne jeg knapt vente med å bli ferdig på jobb for å dra hjem og bake. Host.

Det var en gang en slikkepott. Det er det ikke mer.
Det var en gang en slikkepott. Det er det ikke mer.

Kanskje skulle jeg tatt tegnet da det var på tide å få deigen ut av bollen. Den hadde så absolutt satt seg over natta. Faktisk satt den så hardt at den var vanskelig å trenge gjennom; kulda hadde gjort den temmelig hard oppi bollen. Bakevant som jeg er, vet jeg at det uansett bare er et spørsmål om tid før den mykner opp og blir mer medgjørlig i romtemperatur, så jeg var ikke bekymra.

Jeg var imidlertid utålmodig. Derfor skar jeg den i biter med en kniv, for så å forsøke å få mindre biter av gangen ut av bollen. Til det brukte jeg en hard slikkepott. Og som du ser over her: Det gikk ikke så bra. Faktisk tok det ikke lang tid før slikkepotten simpelthen knakk! Den så jeg ikke komme.

Uendelig mange brett med peppernøtter skulle gjennom ovnen denne dagen.
Uendelig mange brett med peppernøtter skulle gjennom ovnen denne dagen.

Etter litt mer plunder fikk jeg likevel deigen ut av bollen, bit for bit, og den var god å jobbe med når jeg først fikk den på bordet. Etter litt knaing til den ble myk, ble bitene i tur og orden rullet ut til lange, fingertykke pølser som ble delt i små biter som igjen ble rullet til kuler og satt på bakeplata. Så langt: Alt vel.

Nøtter ble til flak. Jeg tror flakene vil bli til kakebunn til slutt.
Nøtter ble til flak. Jeg tror flakene vil bli til kakebunn til slutt.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg vet hvor det skjedde: Inni ovnen. Til min overraskelse så jeg nemlig at når fem av av de åtte foreskrevne minuttene av steiketida var gått, så peppernøttene nydelig oppblåste ut, og begynte så smått å bli litt gyldne. Derfra gikk det bare nedover. Bokstavelig talt. I stedet for å holde seg halvkuleformet og oppblåst, skled peppernøttene nemlig mer og mer utover og ble flatere og flatere.

Da de åtte angitte steikeminuttene var over, var det ikke lenger peppernøtter. Det var pepperflarn (i mangel av bedre ord). Forsøk på å kutte steiketid eller bytte plassering i ovnen hjalp ikke nevneverdig, så det ble mange pepperflarn etterhvert. Og tilsvarende økt skuffelse hos meg, om enn ispedd litt lattermildhet.

Tre av fire adventssøndager er tilbakelagt - og jeg er klar for resten!
Tre av fire adventssøndager er tilbakelagt – og jeg er klar for resten!

Det er heldigvis ikke katastrofe – det er bare mislykket bakst. Det er enda ei god stund igjen til jul, og jeg rekker fint å vente til mamma kommer hjem igjen, sånn at jeg kan få hennes oppskrift og forsøke en gang til. Etter tips fra gode venninner har jeg kommet til at pepperflarne skal knuses og få bli til kakebunn i ei ostekake eller noe sånt. Så det går seg til.

Derfor kunne jeg i dag, etter en nydelig tur ut i dagslyset etterfulgt av en sabla god og smaksrik middag, nyte adventsfreden som hører med til tredje søndag i advent. Tente lys, klementiner og skriving av årets julepost var akkurat det som skulle til. Noen av pepperflarne ble sogar tilbehør til en kopp julete fra Solberg & Hansen – mmmm… Det blir jul allikevel!