Førjulsdager midt i Tyskland

Det er ganske mange år siden sist jeg var i Tyskland sånn ‘på ordentlig’, men i år klaffet det endelig. Ei adventshelg i førjulstida satte jeg kursen sørover med hjelp av SAS, og målet var klart: Tilbringe tid med gode venner, få med seg et julemarked og ellers se hva turen ville by på av opplevelser. Det skulle vise seg å være en god strategi.

Stadige road trips hit og dit

De midtre delene av Tyskland er et område jeg tidligere bare har vært på gjennomreise i, kanskje sovet over ei natt før turen har gått videre. Jeg har aldri virkelig oppholdt meg der.  Det er jeg glad det ble ei forandring på nå. Å ta toget fra flyplassen i Düsseldorf til det som var endestasjonen for min reise var nesten som å forflytte seg gjennom fotballtabellen. Dortmund. Bochum. Duisburg. Hver eneste dag var vi på road trip et eller annet sted, og da var det andre navn som dukket opp og begeistret meg. Ikke minst et bynavn som jeg nå har glemt – det hadde 14 bokstaver, hvorav 2 var vokaler. Dét er tysk på sitt beste/verste; stryk det som ikke passer!

Julekrybbeutvalg på julemarked i Paderborn

Jeg fikk med meg hele tre julemarkedet mens jeg var der; i Paderborn, Northeim og Göttingen. Sistnevnte er det mest kjente og var etter min mening også det beste. Det er noen ting som finnes på alle julemarkeder, og i tillegg til serveringssteder som nærmest går igjen (crepes, glühwein, brente mandler, fudge, drops) er det – dessverre – en del ræl som finnes overalt. Dessverre. Men utvalget av julekrybber og julekrybbefigurer i Paderborn var ikke til å kimse av. De kom  alle størrelser og varianter, og de langt fleste av dem var veldig fine. Det var flere jeg gjerne kunne tenkt meg å ta med hjem, hadde det ikke vært for at jeg allerede har ei julekrybbe og ikke trenger flere.

Bakehus for barn på julemarkedet i Paderborn

På julemarkedet i Paderborn hadde de en ting til som utmerket seg, og som jeg syns var genial: En innendørs bod med gratis kakebaking for barn! Vi hadde med oss opptil flere barn på turen, og tre av dem la veien innom bakeboden og sørget for litt å bite i. Det gikk i pepperkakedeig og det som hjemme hos oss heter ‘Karlotte-kjeks’. (Sistnevnte heter normalt ofte hvite kakemenn eller spekulasi, og begrepet ‘Karlotte-kjeks’ har naturligvis en høyst subjektiv bakgrunnshistorie. ) Det var stolte og glade unger som fikk med seg hver sin lille pose med egenbakte kaker som de kunne gnafse på mens de utforsket resten av markedet.

Stopp-og-spis-steder på torget i Paderborn

I Paderborn var sentrum av byen veldig fint julepyntet. Ikke bare med julemarkedene, men også omgivelsene, husene og selv rommet  over gatene. På rådhuset var 24 vinduer gjort om til en gedigen adventskalender hvor et nytt bilde ble avdekket hver dag. I hovedgata såvel som sidegater var det ulike lysdekorasjoner som smykket rommet over der hvor folk gikk, og det var lagt tilrette for mange ulike samlingsplasser hvor man kunne oppholde seg uten spise/drikke/kjøpeplikt. Det gjorde at folk oppholdt seg i området over ganske lang tid og skapte god stemning.

Keramiker Jasmin på markedet i Göttingen hadde mye fint – jeg ble SÅ frista!

Julemarkedet i Göttingen er kjent for å være litt bedre enn endel andre, og det er en oppfatning jeg deler. Her var det færre boder som solgte ræl, og mange som solgte originale ting – lokale håndverkere av ulike slag hadde blant annet smykker, keramikk, lærvarer og originale treprodukter (ikke masseproduserte børster med retropreg, som så mange andre steder). Keramikeren Jasmin er en venn av min venninne, så vi stoppa litt ekstra der – og det var med nød og neppe jeg ikke kjøpte alt jeg hadde lyst på. Jeg nøyde meg med en enkelt ting; en kjøleskapsmagnet formet som en blå sommerfugl, til ei venninne som samler på kjøleskapsmagneter. Hadde jeg hatt plass og rom for det, var det også et par tekrus og et fat som hadde blitt med meg hjem – men det får bli en annen gang.

Fristende konditori-vindu i Göttingen

Det var ikke bare julemarkeden som frista i byene hvor vi var på besøk. I Göttingen lot jeg meg også nesten friste over evne av dette konditoriet, hvor de hadde helt overdådige kakefat, fristende hyllemetre med brød og masse, masse mer. Cafedelen av bakeriet var full, ellers hadde vi gått inn og satt oss ned. Jeg kan levende forestille meg at det må være helt magisk å sette seg ned der midt i julestria og høre litt på annen julemusikk enn den vanlige kommersen som går på radio, drikke en kopp kaffe eller kakao og unne seg et ferskt og fristende kakestykke. Mmmm…

Brezel til frokost – hver dag!

Men det aller, aller beste av alt jeg fikk disse dagene, var simpelthen dette: nybakt brezel fra den lokale bakeren, som har utsalg noen hundre meter fra der jeg bodde. Hver eneste dag var det flere sånne i kurven med brødmat som vi hadde til frokost, og hver eneste dag spiste jeg opptil flere sånne, både til frokost og gjennom resten av dagen. Jeg simpelthen elsker brezel, og jeg hadde gledet meg stort til å innta det nærmest på hverdagslig vis. Man får ikke gode sånne der jeg bor til vanlig, så det var veldig etterlengtet. Veldig.

Kanskje ingen overraskelse at planene om ny tysklandstur med julemarkedbesøk neste år forlengst er lagt?

Reklamer

Adventskalender

Hele livet har jeg hatt adventskalender fra mamma, hvert eneste år. Som barn kan jeg huske at vi noen ganger hadde sjokoladekalender. Men helt siden jeg ble noenlunde voksen og flytta hjemmefra, har kalenderen kommet i posten fra mamma i slutten av november hvert eneste år. Jeg blir aldri lei.

Jeg blir aldri for gammel til adventskalender fra mamma

I min adventskalender har det tradisjonelt vært smågodt, 1-2 biter for hver dag. Det er ikke mye, men det er akkurat nok – og det gjør meg latterlig glad helt inn til margen. I år har noen av pakkene inneholdt noe annet enn smågodtbiter; jeg har for eksempel fått fem maskemarkører (til strikking) som er utformet som røde julestrømper. Det er stas, det også.

Jeg er veldig glad for at det er mange dager igjen til jul, og mange små pakker å åpne.

Tyvstart på adventen

Jeg innrømmer det glatt: jeg har tyvstarta på adventstida i år. Allerede midt i november fant jeg frem bestemors gamle is-fat og fire lilla kubbelys. Jeg satte dem på et bord og sa til meg selv at det var «for å se at jeg har alt jeg trenger til å lage årets adventslysestake» og at jeg «måtte få litt inspirasjon til årets dekorering». Jauda. Det tok bare et par dager før jeg var i gang med juleduftende pynt (anisstjerner, kanelstenger, appelsin/klementin-skall) på min årvisse hjemmelaga adventsstake. Det blir ganske dekorativt når jeg er ferdig, og stua dufter himmelsk i lang tid.

Hvert år: Bruke bestemors gamle isfat til bunn for en hjemmelaget adventsstake.

Noe av grunnen til at jeg tyvstarta så tidlig var det faktum at jeg skal være borte hjemmefra et par adventshelger. Tida der jeg kan være hjemme en adventssøndag, tenne lys og generelt bare nyte førjulskosen blir litt amputert i år. Derfor strekker jeg adventstida litt ut; startet litt tidligere med pynt og dekorasjoner, og har bestemt meg for å også tenne adventsstakelys på ukedager når det passer sånn, ikke bare på søndager (som jeg vanligvis gjør, tradisjonen tro).

Jeg tror det skal bli fint. Så får det heller være at jeg mest sannsynlig står over det å ha juletre i år. Adventstida er heldigvis så mye, mye mer enn det.

Vinterlyst i Bodø

Vinterlys-tre i Storgata

Vinterlys-tre i Storgata

Dette treet. Det er en av grunnene til at jeg elsker vinteren i Bodø, enten det er snø eller ikke.

Jeg tror det opprinnelig ble satt opp som en slags advents-/juletre. Men de senere årene har det simpelthen vært et vintertre – det dukker opp i Storgata når det begynner å bli mørkt mesteparten av døgnet, og så står det der og lyser. Lyser for oss som går forbi, lyser for oss som syns mørket kan være overveldende noen ganger, lyser enten det er barmark eller snø rundt. Bare lyser, hele døgnet, uansett når du kommer forbi og hvem du er. Jeg liker det.

24. desember: GOD JUL!

Møysalen og Hadselfjorden midt på dagen

Nå er det jul. Innleggene har kommet litt i rykk og napp, men like fullt – de viser skritt for skritt hvordan jula har nærma seg i min hverdag dette året. Og nå er den her, jula, og jeg er her, på stedet som jeg store deler av livet har kalt for ‘hjemme’. Jeg er i Møysalens rike, i mørketidslandet, på øya som ligger som et smykke i havet, en runding som avslutter Vesterålen før Lofoten tar over.

Hvor enn du er, hvem enn du er sammen med, hva enn du gjør: Jeg håper du opplever et snev av høytid der du er. Om dagene er gode, håper jeg du er raus og inviterer andre inn i varmen. Hvis dagene er onde, håper jeg du får en pause innimellom. En pause, litt fred.

Jeg unner deg alt det beste – disse dagene og i året som kommer!

23. desember: Pepperkaker på juletreet

Pepperkake og stoppenål hører noen ganger sammen.

Pepperkake og stoppenål hører noen ganger sammen.

I fjor hadde jeg juletre i egen stue for første gang i hele mitt liv. (Siden jeg alltid har reist «hjem til jul» har jeg ikke brydd meg om å ha juletre hos meg selv, men i fjor feira jeg jul hjemme hos meg selv.) Det var stor stas, ikke minst fordi det å pynte treet er noe som virkelig bringer frem julestemninga hos meg. Juletreet skal etter vår familietradisjon pyntes på ettermiddagen eller kvelden lille julaften, og sånn ble det også hos meg. Så klart. Men hva er greia med pepperkake og stoppenål, tenker du kanskje?

Pepperkake-engelen har fått hull i hodet!

Pepperkake-engelen har fått hull i hodet!

Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg hadde nemlig lyst til å ha noen pepperkake-engler på juletreet sammen med den øvrige pynten. Derfor passet jeg på å lage noen pepperkake-engler da jeg før jul bakte pepperkaker sammen med et par innlånte unger. Mens de øvrige kakene ble spist, ble englene lagt til side. Etterhvert tok jeg ei butt stoppenål for å pirke et aldri så lite hull i hodet på dem. De skulle vært pynta med farga melisglasur også, men så langt rakk jeg ikke.

Litt tråd i hullet i hodet, så er de "good to go"!

Litt tråd i hullet i hodet, så er de «good to go»!

Da englene hadde fått hull i hodet, alle mann, tok jeg gavepapir og laget ei løkke som jeg festet gjennom hodehullet deres. Deretter var det bare å henge englene på treet, midt blant den øvrige pynten. Kuler, nisser, stjerner og en gipsengel var der også, samt et par discokuler i sølv og ei halvnaken, bælfeit ballerina. Er det jul, så er det jul. Alle skal med.

Disse englene skal ikke dale ned i skjul, men henge på treet hele jula.

Disse englene skal ikke dale ned i skjul, men henge på treet hele jula.

Pepperkake-englene er ganske tunge, så de fikk henge på kvister og greiner som tålte vekta uten å gi etter. Der hang de fra lillejulaften til over nyttår – så lenge treet sto i stua. Den firbeinte kameraten min snuste ivrig, men lot dem henge i fred.