En romjulsdrøm

Hadsel kirke (fra 1824)

Varmt inne, kaldt ute. Fine kirkevinduer.

Etter nattverden.

Utsikt overalt.

Himmel, hav og folk som bor midt imellom

Lofoten i mørketidslys

Christmas Base Camp! ❤

Reklamer

24. desember: GOD JUL!

Møysalen og Hadselfjorden midt på dagen

Nå er det jul. Innleggene har kommet litt i rykk og napp, men like fullt – de viser skritt for skritt hvordan jula har nærma seg i min hverdag dette året. Og nå er den her, jula, og jeg er her, på stedet som jeg store deler av livet har kalt for ‘hjemme’. Jeg er i Møysalens rike, i mørketidslandet, på øya som ligger som et smykke i havet, en runding som avslutter Vesterålen før Lofoten tar over.

Hvor enn du er, hvem enn du er sammen med, hva enn du gjør: Jeg håper du opplever et snev av høytid der du er. Om dagene er gode, håper jeg du er raus og inviterer andre inn i varmen. Hvis dagene er onde, håper jeg du får en pause innimellom. En pause, litt fred.

Jeg unner deg alt det beste – disse dagene og i året som kommer!

23. desember: Pepperkaker på juletreet

Pepperkake og stoppenål hører noen ganger sammen.

Pepperkake og stoppenål hører noen ganger sammen.

I fjor hadde jeg juletre i egen stue for første gang i hele mitt liv. (Siden jeg alltid har reist «hjem til jul» har jeg ikke brydd meg om å ha juletre hos meg selv, men i fjor feira jeg jul hjemme hos meg selv.) Det var stor stas, ikke minst fordi det å pynte treet er noe som virkelig bringer frem julestemninga hos meg. Juletreet skal etter vår familietradisjon pyntes på ettermiddagen eller kvelden lille julaften, og sånn ble det også hos meg. Så klart. Men hva er greia med pepperkake og stoppenål, tenker du kanskje?

Pepperkake-engelen har fått hull i hodet!

Pepperkake-engelen har fått hull i hodet!

Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg hadde nemlig lyst til å ha noen pepperkake-engler på juletreet sammen med den øvrige pynten. Derfor passet jeg på å lage noen pepperkake-engler da jeg før jul bakte pepperkaker sammen med et par innlånte unger. Mens de øvrige kakene ble spist, ble englene lagt til side. Etterhvert tok jeg ei butt stoppenål for å pirke et aldri så lite hull i hodet på dem. De skulle vært pynta med farga melisglasur også, men så langt rakk jeg ikke.

Litt tråd i hullet i hodet, så er de "good to go"!

Litt tråd i hullet i hodet, så er de «good to go»!

Da englene hadde fått hull i hodet, alle mann, tok jeg gavepapir og laget ei løkke som jeg festet gjennom hodehullet deres. Deretter var det bare å henge englene på treet, midt blant den øvrige pynten. Kuler, nisser, stjerner og en gipsengel var der også, samt et par discokuler i sølv og ei halvnaken, bælfeit ballerina. Er det jul, så er det jul. Alle skal med.

Disse englene skal ikke dale ned i skjul, men henge på treet hele jula.

Disse englene skal ikke dale ned i skjul, men henge på treet hele jula.

Pepperkake-englene er ganske tunge, så de fikk henge på kvister og greiner som tålte vekta uten å gi etter. Der hang de fra lillejulaften til over nyttår – så lenge treet sto i stua. Den firbeinte kameraten min snuste ivrig, men lot dem henge i fred.

 

22. desember: Nordover. Med Widerøe.

22. desember var dagen jeg hadde sett frem til lenge. Dagen jeg reiste nordover på juleferie.

Man må bare elske Widerøe. Ser du flyplassen i fjæra på bildet, under vingen på flyet?

Jeg har ofte tatt bussen ‘hjem’ til jul. Det tar 6-7 timer, inkludert en times fergereise. I år hadde jeg bestemt meg for å unne meg å fly i stedet, med Widerøe. Det tar 30 minutter å fly, og det var en ekstremt smidig tur. Selv stor hund og tilhørende bur var ikke noe problem. Hunden tok reisen med ro, og han ble ellevill av glede da pappa møtte oss i ankomsthallen da vi kom frem. Gjensynsgleden mellom han og kompisen (som mine foreldre eier) var også påtakelig.

To dager igjen, og jula føles som om den har startet på alvor.22

21. desember: Ny kalender for nytt år

Min kalender for 2018

For noen år siden oppdaget jeg personligalmanakk.com via ei venninne. Jeg har ikke sett meg tilbake siden.

Jeg vet det finnes digitale alternativer, men jeg elsker min høyst analoge kalender. Ei bok for hvert kalenderår, med bilder jeg selv har tatt og valgt ut for å ha på for- og baksida, og med innhold jeg selv har bestemt. What’s not to like, som de sier på nynorsk. Tidligere i adventstida bestilte jeg ny kalender for 2018, og jammen rakk den ikke å komme i posten før jeg dro på juleferie! På forsida et bilde av hunden min i skogen på Junkerfjellet, på baksida et bilde av Nordlyskatedralen i Alta, tatt fra hotellrommet mitt på Scandic Alta sist mars, da jeg var der i forbindelse med Finnmarksløpet.

Det er ingen følelser som slår den å ‘flytte inn’ i ei ny kalenderbok i desember hvert år. Notere viktige dager, plotte inn jobbting og reiser som allerede er planlagt, notere bursdager, Parkenfestivalen og Finnmarksløpet – blant annet. Jeg elsker det. Denne gangen ble planlegginga ekstra spesiell, siden jeg tegnet ny arbeidskontrakt samme dag som boka mi kom i posten. 2018, bring it on – jeg er klar!21

20. desember: Tre små julegjester

Et av to julekort jeg fikk – dette var fra 11-åringen.

En søskenflokk på tre brødre pleier vanligvis å være hos meg en lørdag i adventstida for å lage marsipan og annet julegodt. I år ble det ikke rom for det. Men da jeg hørte at de savnet tradisjonen, inviterte jeg dem over på boller, brus og julefilm. Det var stor suksess.

Da de kom, hadde to av dem laget kort til meg, og tredjemann hadde med en ‘egen’ julegave, i tillegg til den fra familien samlet. Jeg mistenkte at mora deres sto bak, men nei – dette hadde guttene funnet på helt selv mens hun lå og sov fordi hun skulle på nattevakt.

Kanskje ikke rart at jeg ble både rørt og glad. Fine gutter.

19. desember: Julas viktigste gave

Den viktigste gaven du kan gi, er det å være med på å redde et liv. I dag morges gjorde jeg det – på en veldig enkel måte. Jeg var i blodbanken.

Det fineste med å gi blod, er at man får gaver etterpå. Jeg velger mummikopper to ganger i året, om sommeren og på vinteren. Sesongkoppene er ofte de aller fineste mummikoppene, syns jeg. I dag ble denne skjønnheten med meg hjem:

Vinterkoppen 2017 er fantastisk!

Nå kan jeg gå høytida i møte med litt ekstra god samvittighet. Og neste visitt til blodbanken ble avtalt før jeg gikk. Det er ingen grunn til å slutte med gode vaner.