Bror din på prærien

Dagene har vært travle i det siste, og laptopen har vært en hyppig følgesvenn. Jeg hadde klart å glemme litt av denne oppi all travelheten og hverdagssurret. Men når sant skal sies, lengter jeg formelig etter å fordype meg i Edvard Hoems amerikaunivers. I helga er det derfor to ting som står på plakaten. Te. Og Bror din på prærien.

Fra "Bror din på prærien" av Edvard Hoem - bok 2 i en serie på 3.
Fra «Bror din på prærien» av Edvard Hoem – bok 2 i en serie på 3.

Jeg er så utrolig begeistret for denne boka! Hver gang jeg leser, kjenner jeg på «litt til, bare litt til» når jeg vurderer å legge den fra meg. Når jeg først tar meg tid til å lese (og har konsentrasjon til det), synker jeg helt inn i Hoems amerikanske univers. Denne boka er nummer to i en trilogi. Bok nummer én er forlengst tilbakelagt. Jeg fikk den tredje boka til jul, og den står i bokhylla og venter på meg.

Det er travle uker som ligger foran meg, fra mandag og til langt uti mars. Derfor har jeg bestemt meg for å nyte denne relativt late helga til fulle – også med å lese Hoem. I disse dager er det vanskelig å ikke koble amerikasamfunnet fra etablerertida med dagens politiske bilde og gjøre seg noen refleksjoner.

Sommerplaner

Det er ikke sikkert det går, men jeg skal gjøre alt jeg kan for å få det til. Hva da, spør du? Å dra til Finnmark til sommeren. Jeg har lenge hatt lyst til å dra dit med hunden, men det har ikke blitt sånn, av flere grunner. Men nå. Nå har jeg lest boka «Friluftsliv i Finnmark» av Randulf Valle, og nå er det ingen vei tilbake. Jeg skal til Finnmark.

Friluftsliv i Finnmark-boka av Randulf Valle, utgitt på Cappelen Damm.
Den perfekte boka for turglade folk!

Boka forteller om et vell av turer, og det til alle årstider. Valle har vært der med og uten hund, på ski og til fots eller i kano, alene eller sammen med noen. Det er en styrke at han forteller om flere årstiders erfaringer i de ulike områdene – og også er ærlig om de gangene det var kjipt, de gangene han pakket sammen og dro hjem før tida på grunn av vær- eller føreforhold. Boka blir mer jordnær av det, selv om den innbyr til drømmer og fantasier også.

Boka er fornuftig og oversiktlig delt inn i kapitler etter geografiske områder, og det er lett å til enhver tid ha oversikt over hvor i geografien og boka man er. Øyhopping og kystliv? Bjørnespor i Pasvik? Tradisjonsrute over vidda? Du finner alt i boka. Og mye mer. Boka veier et par kilo og er ikke akkurat noe man stapper i veska når man skal noe sted. Men har man en god stol og en tekopp, forsvinner timene raskt når man først setter seg ned med denne boka. Jeg vet, for jeg har gjort det opptil flere ganger.

Og nå er planene lagt. Etter å ha hatt tre ulike alternativer som lokket med hensyn til hva jeg har lyst til å gjøre i Finnmark, har jeg landet på ett av dem – og tror det vil bli strålende bra. Jeg har sett på kalenderen og lommeboka, og tror jeg er i ferd med å lande årets sommerferieplan. Hvis alt går som det skal og som jeg planlegger, blir det tur til Finnmark i sommer. Ikke bare til Alta, når jeg skal jobbe under Finnmarksløpet i mars, men til andre deler av fylket.

Med hund, ryggsekk og fiskestang skal jeg utforske områder jeg aldri har vært i og forhåpentligvis knipse bilder som er verdt å se tilbake på i ettertid. Jeg gleder meg allerede.

Årets bokplaner

Jeg nevnte før jul at jeg hadde fått med meg seks bøker helt gratis fra biblioteket. Det var disse seks:

Seks bøker jeg fikk gratis på biblioteket før jul
Julegaven til meg fra biblioteket

I tillegg fikk jeg ei bok til jul, pluss at jeg har opptil flere ikke-avsluttede bøker i bokhylla i stua. Dermed gir det seg selv, egentlig. Et av målet for året er å lese bøker.

Nærmere bestemt har jeg bestemt meg for å lese minst 50 bøker i året som kommer. Noen vil være lange, noen vil være korte, noen vil være i papirformat mens andre er e-bøker. Jeg er usikker på hvor mange bøker jeg egentlig kom meg gjennom i 2016. Jeg tror det ligger et sted mellom 30 og 40, men sikkerer jeg ikke.

Derfor har jeg bestemt meg for å skrive ned alle bøker jeg leser i 2017, sånn at jeg kan holde oversikten – uansett hva slags bok det er snakk om. Neste år på denne tida skal jeg altså ha femti titler (uææææh! og yaaaayyyy!) å se tilbake på. Noen av dem havner høyst sannsynlig her på bloggen også, i form av en bokanmeldelse eller tre.

Jeg er litt spent på hvordan det blir å prioritere tid til å lese oppi alt annet jeg liker å holde på med, men jeg satser på at det går seg til. Det er nesten aldri feil å lese ei bok, tross alt.

Fordi Stormen er generøs i år

Jeg elsker biblioteket. Jeg elsker at det har lange åpningstider, sånn at man kan stikke innom til nesten alle døgnets tider. Jeg elsker at det er åpent og har masse luft, og store vestvendte vinduer som gir utsikt mot havna og storhavet utenfor moloen. Jeg elsker at det har flere rom og avdelinger og soner og oppholdssteder, at der finnes gode stoler og sofaer og steder hvor man kan slå seg ned og lese hva man vil – eller bare gjøre ingenting.

Bok-julegave fra Stormen til byens befolkning og andre gjester
Bok-julegave fra Stormen til byens befolkning og andre gjester

Akkurat denne jula elsker jeg også at de gir bort bøker. Vanligvis har de gjerne ei ganske omfattende hylle der det selges bøker som er på vei ut av samlingen, gjerne til bare 10 kr stykket. Men nå før jul har de også satt opp et bord i foajéen hvor det ligger små stabler med bøker som GIS bort.

Jeg spurte i skranken, for sikkerhets skyld, og jeg hadde skjønt skiltet rett. Disse bøkene gis bort, og man kan ta så mange man vil ha. Jeg er ikke tungbedt.

Jeg gikk hjem med seks bøker den dagen. Med unntak av ei oversatt bok er de alle i kategorien ‘ny, norsk samtidslitteratur’, noe jeg ellers ikke ville ha kjøpt i butikk. Et par forfatternavn kjenner jeg, og et par boktitler, men i det store og det hele er det bøker jeg lot meg friste av der og da uten å ha tenkt over det i lengre tid.

I jula skal jeg lese bøker. Rolige dager hjemme og på jobb gjør at jeg har et velbegrunnet håp om å få lest opptil flere bøker. Nyttårsfeiringa ligger dessuten an til å bli en hyttetur i nær-ødemarka, et sted hvor det er strøm og dermed leselys, men ikke wifi/tv eller den slags distraksjoner.

Jeg gleder meg allerede.

Det kom ei bok i posten

Bok i posten! Hurra!
Bok i posten! Hurra!

For ei tid siden ble jeg med på et slags bok-kjede-opplegg på fjasboka. Opplegget gikk i korthet ut på at man sender ei bok man liker til en person man ikke kjenner (men som ofte er en venn av en venn), og så får man litt senere ei eller flere utvalgte bøker i posten fra folk man selv ikke kjenner – men som er venners venn i ‘motsatt’ ende. På et vis.

Jeg skulle sende ei bok til Hanne i Oslo, og det gjorde jeg. Det tok bare litt tid, fordi den boka jeg hadde tenkt å sende havna midt oppi masse flyttegreier og måtte gjenfinnes da jeg begynte å komme meg i orden. Men nå er den sendt! Hanne kan glede seg til å lese ei av de beste bøkene til Remarque; «Du skal elske din neste».

Her om dagen fikk jeg dessuten mi første bok i posten, som du ser på bildet øverst. «Den tidsreisendes kvinne» av Audrey Niffenegger. Anja i Svelvik har sendt den til meg. Jeg må innrømme å aldri ha hørt om boka, men jeg gleder meg til å lese! Satsinga på å legge vekk laptopen litt oftere og lese litt mer har gitt gode resultater så langt, må jeg innrømme. Fortsatt har vi noen få timer med dagslys hver dag, men de mørke timene er i klart flertall. Ute er det nordlys, inne er det leselys og te. Det passer fint med mørketid, rett og slett!

Kapittelutfordringen

Tanken kom til meg en kveld jeg satt med laptopen i fanget og var i ferd med å avslutte det jeg holdt på med. Den tidligere nevnte debatten i mitt indre om internett vs andre aktiviteter var på det nærmeste avsluttet, men underbevisstheten visste at jeg trengte en gulrot. «Klarer du å lese et kapittel hver dag ut året?»

Naturligvis sa jeg ja. For så å tenke over hva jeg egentlig mente og hvordan dette skulle arte seg, hva premissene skulle være. Nå har jeg blitt enig med meg selv.

Hver dag ut året, fra og med tirsdag 15. november, skal jeg lese minst ett kapittel i en bok. Det kan være hvilken som helst bok, og gjerne flere på en gang om nødvendig, men hver dag skal by på minst ett kapittel i en skjønnlitterær bok. Papirbok og e-bok teller, alt annet gjør ikke det. (Nei, jeg har ikke kindle.) Det skulle bli noenogførti kapitler tilsammen, og det blir jo noen bøker av det. Håper jeg.

Jeg kan lese på kjøkkenet mens jeg spiser frokost. Jeg kan lese i stua før jeg avslutter dagen. Jeg kan lese på biblioteket når jeg tar meg en tur i byen, eller jeg kan lese på en benk mens jeg venter på bussen. For eksempel. Det er lov til å lese nærmest overalt. Jeg har også laget meg en regel som sier at det ikke er lov til å ‘overføre’ kapitler fra en dag til en annen. Med andre ord – hvis jeg går over kvota mi og leser fem kapitler en dag, vil jeg likevel ikke kunne ‘hoppe over’ de neste fire dagene fordi snitt-kvota er dekket opp. Hvert kapittel teller kun på den dagen det leses.

Så langt holder jeg på med ei bok av Edvard Hoem og en klassiker av Axel Jensen, og jeg har slukt ei e-bok av debutanten Marita Hansen (strålende!). I tillegg gjen-leser jeg «Du dør ikke» på sengekanten. Spør meg gjerne i romjula hvordan jeg ligger an!

De som våger – av hun som våger

Gründere. Et ord mange har hørt uten egentlig å ha et forhold til det. For andre er det nærmest en livsnerve, det å kalle seg for gründer. Når jeg leser om gründere, lokalt og nasjonalt, blir jeg ofte mektig imponert over hva de får til. Samtidig kjenner jeg på en avstand – det er ikke en tittel jeg umiddelbart identifiserer meg med, selv om jeg til tider i livet har vært med på opptil flere gründerprosjekter og -virksomheter av ulik art.

Maria er modigere enn meg. Denne dama som jeg har kjent og beundret pennen til i flere år (Kan man forresten si «beundre pennen til» når det i praksis er tastatur som gjør jobben i disse tider? Jeg håper det!) har latt seg fascinere av norske gründere som gjør stor suksess, ofte langt fra tabloidenes forsider og den kunnskapen som kommer ‘folk flest’ tilgode. Likevel driver de med virksomhet og bedrifter som fort preger deler av hverdagen vår – vi bare vet det ikke!

Hva skal vi gjøre når olja tar slutt? Hva skal vi satse på nå som vi vet at oljealderen nærmer seg slutten? Hvordan kan vi unngå å gjøre samme feil som flere før oss har gjort, hvordan kan vi lære av andres feil og være føre var? Dette er ting som Maria har satt seg fore å utdanne seg selv og andre mennesker om. Det gjør hun gjennom bokprosjektet «Alt eller ingenting».

Det skulle ikke mye til for å få meg hekta nok til å bestille meg ei bok, og dermed bli med på crowdfunding-prosjektet. Jeg tror dette er ei bok som Norge trenger, og ei bok som vil bidra til å løfte oss et kollektivt hakk videre i utviklingen av det samfunnet vi vil og skal og ønsker å bli post-oljealderen i Norge. Den kommer på et kritisk tidspunkt, på et tidspunkt med store brytninger og mange muligheter, og på et tidspunkt der pendelen kan svinge i både konstruktiv og mindre konstruktiv retning. Jeg ønsker å bidra til det første, og har tenkt å både kjøpe og lese boka, når den kommer utpå nyåret.

Hvis du er det minste nysgjerrig, gjør du som meg. Du har ikke noe å tape – og mye å vinne. Samme hvem du er og hva du driver med. Kunnskap om og innsikt i gründervirksomhet er ikke noe for en smal elite eller for folk som allerede er ‘inne i det’ på et eller annet vis. Det er, tror jeg, en måte å tenke på som kan få mange flere enn i dag til å bidra inn i det samfunnet vi lever i – uansett hvilken skala og på hvilket område vi snakker om. La deg inspirere, la deg underholde, la hodet ditt få nye drømmer og tanker fra en annen vinkel enn du er vant til! Jeg er sikker på at du ikke vil angre.