Årets store bokfryd

Over helga skjer det – årets mammutsalg på bøker starter. Etter å ikke ha kjøpt spesielt mange bøker på de siste årenes mammutsalg, har jeg i år saumfart katalogen fra Norli og merket meg de bøkene jeg gjerne vil ha. For dette året skal jeg lese langt flere bøker enn i fjor!

Bestillingslista mi til årets mammutsalg

Man kan ikke rekke over alt, og jeg har allerede en aldri så liten stabel uleste bøker her hjemme. Derfor måtte lysten forhandle litt med samvittigheta før jeg fylte ut bestillingslappen. (Ja, jeg er så gammeldags at jeg bestiller analogt – bare fordi det gir meg glede og skaper forventning!) Resultatet ble at ti bøker ganske snart vil bli lagt i en handlepose og følge med meg hjem. Det er mest romaner, pluss at jeg har fått veldig lyst til å lese biografien om Bruce Springsteen. Det tror jeg vil være perfekt vår-og-sommer-litteratur!

I går var jeg på biblioteket for å levere tilbake to bøker, hvorav ei dessverre er ulest. Jeg betalte et par forsent-levert-bøter i samme slengen. I helga skal jeg lese ei bok jeg eier selv (av Isaac B. Singer), og over helga får jeg påfyll som forhåpentligvis skal holde frem mot påske, i det minste. Jeg gleder meg allerede. Du skal ikke se bort fra at det dukker opp bokrapporter her etterhvert.

Leseåret 2019

Bokårene mine er ikke som kalenderen. Et bokår starter på julaften og slutter neste jul – for det er ofte julaften jeg får opptil flere nye bøker. I 2018 leste jeg alt for få bøker, både i forhold til ambisjonene og i forhold til målsetninga jeg satte meg.  Jeg kan ikke gjøre noe med året som har gått, men jeg skal ta grep i forhold til året som kommer.

I 2019 skal jeg lese langt flere bøker. Ei fikk jeg til jul (og har fullført i romjula), et par har jeg lånt (og lest ferdig) som e-bok fra biblioteket, og nærmere 20 bøker står i bokhyllene mine og er halvlest. De skal jeg lese ferdig i år. Og så skal jeg lese nye bøker, så klart, bøker jeg ikke har begynt på – og helt sikkert bøker jeg ikke har hørt om enda.

imag3953

De fem øverste på leselista mi nå. Pluss at jeg har ei på ebok-appen…

Tove Ditlevsen-boka som jeg kjøpte i København står langt opp på lista. Det samme gjør ei bok av Coetzee (Sommer) og ei av Kamel Daoud, som jeg tilfeldigvis kom over på biblioteket. Da jeg var i barndomshjemmet i jula, fant jeg også et par bøker jeg tok med meg ned hit fordi jeg ikke kan huske å ha lest dem. Isaac Singer, blant annet.

Det er ikke et forsett, det er en plan. Og jeg har tenkt å fullføre.

Souvenirene

«Jeg skal si deg én ting, Elisabeth. Når du skal kjøpe souvenirer på reise, skal du alltid tenke først for deg selv: ‘Trenger jeg dette? Kommer jeg til å bruke dette i hverdagslivet helt naturlig?’ Hvis svaret ikke er ja, skal du heller la være å kjøpe.»

Det sa gamle onkel Anton, mormors bror, til meg en tidlig vårdag på begynnelsen av nittitallet. Og det har jeg levd etter siden. Du finner ingen pyntegjenstander som er utstilt og samler støv i huset mitt. Men ser du deg rundt, finner du ganske mange minner om steder og turer; ting som ikke er anskaffet nordaførr eller på Rema, bruksgjenstander med en affeksjonsverdi som alltid matches av en reell nytteverdi.

Souvenirer fra København

Dette er noen av de tingene som ble med meg hjem fra København. Julete fra Perch’s og ei bok av Tove Ditlevsen. Ditlevsen er en sånn forfatter som jeg har hørt endel om, blant annet gjennom Kari Bremnes’ musikk og tekster, uten at jeg egentlig har lest noe av henne selv. Det skal det bli en endring på nå.

Jeg mistenker at denne boka får bli med nordover på juleferie etterhvert. Og jeg gleder meg allerede til å lese. Den var ikke ubetinget lett å lukke igjen da jeg i butikken hadde åpnet den litt for å lese et avsnitt og se om jeg likte stilen. Dét gjør jeg definitivt. Onkel Anton ville vært fornøyd.

Om å elske en far

Dagen før min egen far fyller år igjen leste jeg denne boka; ‘Hvordan elske en far og overleve’. Boka er helt fantastisk; et overflødighetshorn av historier og et fyrverkeri av et språk. Formuleringer som gjør språksansen min yr av glede, som vekker og engasjerer og begeistrer og tar meg inn i historien som fortelles, nærmest uten et dødpunkt.

Ei bok. Et kjøkkenbord. En kopp te. Det gikk umerkelig fort.

De ca 200 sidene ble slukt fortløpende noen kveldstimer, og jeg kjedet meg ikke et sekund. Jeg humret og lo, jeg kjente  mye igjen og så for meg ‘han Lars Andreas’, og jeg sukket vemodig for gjenkjennelige passasjer om hvordan noen med alzheimer ter seg når sykdymmen har festet grepet. Et par formuleringer om mine hjemtrakter (Lars Andreas Larssen kom fra samme øy som jeg) gjorde meg både stolt og opprørt. Samtidig.

Sønn Larssen avkler både seg selv og sin far i denne boka, og han gjør det med både ærlighet (fremstår det som) og kjærlighet. Og gjennom det han sier og måten han legger det frem på, viser han også hvor mye av faren som gjenfinnes i ham selv – enten han selv ser det eller ikke.

Jeg kunne sagt mye mer, men jeg skal ikke det. Les heller boka. Det er den verdt. Du finner den på biblioteket ditt, for eksempel.

Gikk på en smell

Tok lunsjpausen på biblioteket her om dagen. Det straffet seg.

Impulslåning

Jeg kom ut igjen med to ekstra bøker i veska mi, begge lånt på impuls. Vetle Lid Larssens bok har jeg tenkt at jeg må lese ‘en dag’, den andre har jeg aldri hørt om. Men når baksida forteller at Jamil Ahmad debuterte i en alder av 78 år  […] kunne jeg ikke la boka stå uberørt på hylla. Det jeg har lest så langt, har berørt meg.

Høst, pøsregn, te og ei god bok. Jeg tror oktober kan bli fin.

Små hverdagsgleder

Karamell-te fra Whittard’s og ei god bok. Hjerte.

Jeg elsker bøker. Jeg elsker te. Boka er Murakami, teen er en karamell-te fra Whittard’s som forlengst er gått ut på dato, men smaker like godt som før.  Jeg hører på Leonard Cohen og Senjahopen og Marit Larsen (takk for konserten på DamaDi i sommer!) og tenker at det kunne definitivt vært verre enn dette.

Jeg gikk på en boksmell

Altså. Egentlig skulle jeg bare innom bokhandelen for å se etter ei skrivebok. Men på vei inn falt jeg for det billigste trickset i boka; et bord fullt av pocketbøker på salg. Ikke bare salg på hver enkelt bok, men også 3 for 2.  Vanligvis går jeg rett forbi slike bord, men denne gangen stanset jeg opp for å se hva som lå der. Det var en tabbe.

Jeg tror alle tre er klassikere på sitt vis

Eller var det dét? Jeg fant først den nederste boka på bildet; ‘Hjertet er en ensom jeger’ heter den. Først tenkte jeg å la det bli med det, men så fikk jeg lyst til å lese Torbjørn Færøvik, og da var det lett å velge Maja Lunde si bie-bok som den tredje. Når jeg først betaler for to, hvorfor ikke ta med tre når det er det som er tilbudet.

Jeg lar meg noen ganger lure veldig lett, med andre ord. Når det er sagt, er jeg slett ikke så sikker på om ikke kvalitetsbøker er noe av det bedre man kan bli lurt av, tross alt. Jeg vet i alle fall hva jeg skal lese de neste ukene. Det gleder jeg meg til.