Små hverdagsgleder

Karamell-te fra Whittard’s og ei god bok. Hjerte.

Jeg elsker bøker. Jeg elsker te. Boka er Murakami, teen er en karamell-te fra Whittard’s som forlengst er gått ut på dato, men smaker like godt som før.  Jeg hører på Leonard Cohen og Senjahopen og Marit Larsen (takk for konserten på DamaDi i sommer!) og tenker at det kunne definitivt vært verre enn dette.

Reklamer

Verdens beste utekontor

Et snev av hvilepuls

Det henter at jeg verken sitter på min vanlige jobb eller på hjemmekontor, men at jeg har ‘utekontor’; midlertidig kontor på min yndlingskaffesjappe. De dagene det er cruiseanløp her i byen, finner du meg ofte her, på et eller annet tidspunkt gjennom dagen. Stedet der de vet hva jeg vil ha i det øyeblikket jeg kommer inn døra, stedet hvor de alltid har tid til å slå av en prat og aldri stresser, uansett hvor lang køen måtte være, stedet hvor nyankomne og stamgjester blir tatt imot på samme hyggelige vis, stedet med kriminelt gode kanelsnurrer. Jeg elsker det.

Utekontor med Tina

Det er et sted hvor jeg ofte møter kjentfolk, tilfeldig eller planlagt.  Her har vi bokstavelig talt snakket om både liv og død menst vi sto midt oppi begge deler – samtidig. Flere ganger har jeg og en kollega hatt ad-hoc-jobbmøte med hverandre her; vi sitter på hver vår side av bordet og jobber med beslektede, men likevel ulike ting, og har utbytte av å kunne spørre hverandre til råds. Det er helt fantastisk.

Historie i veggene – og i navnet. Fire bord. Fem-seks sitteplasser til hvert av dem, fordelt på sofa og høye barkrakker. 4-5 barkrakker foran panoramavindu mot torget. Kort vei fra døra til kassen. Man kan ikke ønske seg mer. Jeg flytter ikke derfra med det første.

Bare én gang til

Jeg skal ikke mase mye mer om Stockholm. Men jeg får stadig spontane ‘drypp’ av glede når jeg tenker på hvor fint jeg hadde det der for litt siden.

Byglimt

Jeg likte å tusle rundt og se på bygninger, parker og detaljer som satt langt opp på husene. Det er noe med det; ofte ser man bare på det som er på gateplan, men hvis man bokstavelig talt bare løfter blikket litt, finner man mange vakre detaljer. Noen har tenkt på dette, noen har laget det som er der oppe og har villet at det skulle være vakkert også der. Jeg mistenker at hvis jeg hadde bodd i en av de øverste etasjene på bildet over, ville jeg ha hatt et bord eller en god stol rett foran vinduet, sånn at jeg kunne sitte der og se ut over byen. Uansett tid på døgnet, uansett vær, uansett humør. Det ville vært mitt hjørne av byen.

Perfekt sted å lese bok og drikke te

Inne i bakgårder som er skjult fra gata kan man finne vakre bakhager som blir som fredelige oaser i byen. Her hører man knapt trafikken, men lyden av folk i nabohagen eller av naboer som snakker ut vinduene med hverandre, preger stemninga. Kanskje lukter det kjøtt fra grillen, kanskje surrer ei humle rundt tekoppen, kanskje legger man ned boka si for å bare suge til seg sanseinntrykk på alle mulige måter der man sitter.

Det var bare dét jeg skulle si.

Det fine med Stockholm

Jeg har ikke vært veldig mye i Stockholm, men ett vet jeg: Det er mye jeg liker med byen.

Glimt fra Stockholm og veien dit

Jeg liker at den ikke er langt unna. Jeg liker at det er mye vann overalt. Jeg liker at den er lett å vandre i. Jeg liker at den har mye å by på. Jeg liker arkitekturen i store deler av byen. Jeg liker at attraksjonene ligger tett – både de med et utalls turister rundt og de mer personlige favorittene mine. Jeg liker å sitte i hotellets bakgate når jeg må jobbe. Jeg liker at det finnes mange steder hvor man kan slå seg ned og lese i ei bok.

Det fine med Stockholm er, i mine øyne, at det er en by det er lett å bli glad i, finne ut av og bruke. Og at den stadig byr på noe nytt, noe som er ukjent for meg.

Men best av alt? Den er en by hvor det er lett å ha det fint med andre, lett å trives i med noen man er glad i og har kjent lenge. Akkurat denne helga er dét det viktigste av alt.

Søndag på Nyholmen Skandse

Når sola skinner, snøen smelter og en mild bris stryker over landet akkurat her, er det lite som er bedre enn å ta turen helt ut på Nyholmen Skandse og sette seg i solveggen. Med gårdagens Sondre Justad-konsert friskt i minne og glede i hjertet ble det en søndag med noe av det beste blåsebyen har å by på.

Utsikt fra skansen mot Sandhornøya og Fugløya – blant annet.

Bodø har en fantastisk skyline, og det bygges stadig nytt.

Skansen sett fra nesten nede ved fyrlykta. Nyholmen Skandse ble bygd av straffanger under napoleonskrigene og restaurert i senere år. I dag er den særlig populær som konsertarena under Nordland Musikkfestuke – og i august skal jeg høre Minor Majority spille her ❤

(Ettermiddagens tette snøfall trenger vi ikke snakke om. Det smelter snart igjen, uansett. Håper jeg.)

Turist i egen by: Bådin

For ikke lenge siden kjente jeg meg som turist i egen by. Riktig så galt var det ikke, men jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før i denne byen – tross mine etterhvert mange år her. Jeg var på omvisning og pubkveld hos Bådin, det lokale bryggeriet som holder til i lokaler sentralt i byen. Dét var virkelig en opplevelse!

Andreas forteller om Bådin og lar oss smake både det ene og det andre

Andreas forteller om Bådin og lar oss smake både det ene og det andre

Sammen med ei venninne og et tredvetalls andre mennesker fikk jeg høre historien om Bådin – om hvordan bryggeriet gikk fra å være et kompiser-på-dugnad-prosjekt til å bli et etterhvert ganske fullverdig bryggeri som kjenner sine forutsetninger og gjør svært mye rett. Faktisk så rett at de i fjor vant flere juleøl-tester. I stedet for å skryte av hvor flinke de har vært til enhver tid, fortalte Andreas uformelt om tabber, feil og utilsiktede episoder. De har lært på den harde måten, til tider. Men de har brukt kunnskapen godt.

Saltstraumen, Mjelle, Svartisen, 8011 og "Fotballkortølet" sto på kveldens meny

Saltstraumen, Mjelle, Svartisen, 8011 og «Fotballkortølet» sto på kveldens meny

Halvannen time med omvisning, ølsmaking, maltsmaking (!) og røverhistorier, deretter et par timer med bryggerikveld som var åpen for publikum generelt. Hva mer kan man ønske seg en vinterlig fredagskveld? Jeg kommer knapt på noe. Med biergarten-stil over bord og benker, bardisk lett tilgjengelig og god stemning blant kjente og ukjente rundt bordene var det lett å kose seg. Hipsterfaktoren var heller ikke så alt for høy – jeg talte ca 10 rutete tømmermannsskjorter og omtrent like mange kunstferdige skjegg.

Da vi etterhvert ble sultne, havna vi på nytt et sted hvor i alle fall ikke jeg har vært før. Vi spiste burger på Gatsby, et burgersted som ligger ved havna i byen – og det var en opplevelse. Fantastisk hyggelig og flink servitør, kriminelt god burger og tilbehør, og lokaler man virkelig kunne trives i. Det var virkelig prikken over i’en på en minneverdig kveld. At vi fikk løst et par verdensproblemer underveis, var en bonus.