Kortreist hverdagslykke

«Egg selges her». Perfekt!

Vi gikk langs veien og kom forbi en låve hvor sort tusj var i ferd med å blekne, men det var like fullt leselig. «Egg selges her» sto det, og et telefonnummer. Jeg var snar til å finne frem mobilen. Jeg står utenfor en låve der det står «egg selges her», og jeg lurte på om det var mulig å få kjøpt noen? Det skulle vise seg at dama i den andre enden har lange ventelister på egg nå før påske. Men jeg trengte bare noen få, så det gikk bra likevel. Det var bare å vippse, faktisk.

Kortreiste egg til kaker og søndagsfrokost

Jeg skulle ikke langt bortover veien, men jeg gikk med andakt. To av eggene skulle (sammen med en toropose) bli til bursdagskake på kvelden, de fire andre skulle bli søndagsfrokost til meg og guttene. Det å spise så ferske og lokale egg minnet meg om sommeren på Skomvær for noen år siden. Følelsen på Skomvær av å gå ut i fjøset og bare hente seg ferske egg til frokost var ubeskrivelig – og det var ikke så veldig forskjellig på Sandhornøya, egentlig.  Takk for maten, Eva! Det var godt!

Reklamer

Følte meg nesten utro

Det er sant. Jeg følte meg nesten utro da jeg var på kafé Hjerterommet i helga. Hjerterommet ligger på Nordland kultursenter i Bodø, et forhenværende gårdsbruk som for mange år siden var landbruksskole. Vi var der fordi det var gjenbruksmarked på låven. Der det tidligere var bås på bås med kyr, var det nå en rekke utstillere med ymse produkter – alt fra håndverk til papirsaker til klær til pyntegjenstander. Det var mye å se på, og mye å la seg friste av.

Skrekkelig god kakao med generøs mengde krem på toppen

Etter en runde på markedet og litt handling (hos Ingrid Oline, så klart) havnet vi på cafeen inne i hovedhuset. Der ble jeg påspandert en aldeles nydelig kopp varm kakao toppet med krem. Det var så godt, så inn i marghampen godt. Jeg følte meg nesten utro mot stamstedet mitt fordi jeg koste meg så mye, men bare nesten.  Ute var det i ferd med å bli hustrig og kaldt. Inne var det lunt og varmt, og ikke minst: veldig, veldig hyggelig.

Kunst til salgs på kafé Hjerterommet

På hjerterommet er alle bordene og nesten alle stolene forskjellig. Alt er gjenbruk, tror jeg.  Det er plass til en hel del folk i de gamle stuene,  og ingen sitter på like bord eller stoler.  Mat, drikke, omgivelser og selskapet var upåklagelig.

Jeg har innsett at jeg må dra dit oftere enn jeg har gjort til nå.

Fetetirsdag, sa du?

Litt søtt, litt salt, litt klissete og mykt

Det var fetetirsdag denne uka; denne siste dagen før fasten starter på askeonsdag, dagen der man kan fråtse i søtt og saftig og usunt og kalorifylt. Jeg tok den helt ut og handlet inn det øynene begjærte da jeg var på butikken. Vel hjemme igjen måtte jeg fylle skåla opptil flere ganger før det var fritt for godsaker til slutt.

Nå er det fastetid. Jeg faster ikke fra snop, for det går simpelthen ikke. Men i stedet har jeg valgt å faste fra noe annet som jeg ellers gjerne bruker tid på og har mye glede av; Netflix. Jeg har gitt meg selv netflixforbud helt frem til påske. I stedet skal jeg bruke kvelds- og helgetimene på andre ting som er viktigere for meg, og gå i dybden på ting jeg ellers kanskje ville surfa overfladisk over.  Du skal se det blir bra.

Om det holder hele veien? Aner ikke. Men jeg har tenkt å prøve.

Når dagene blir krevende

…er det godt å kunne koble av litt før man legger seg om kvelden. Lese litt i ei bok, drikke en kopp te, ha litt stillhet i huset og bare høre lyden av en hund som puster regelmessig der han sover i hundesenga si, like ved godstolen min.

Nuit á Versailles fra Dammann Fréres i Paris

Etter å ha rydda juleteene bort for denne gang (det er ei stund siden jeg gjorde det, altså!), fant jeg frem noen teer som jeg hadde glemt litt av, rett og slett. Satte dem på benken og lovet meg selv at for hver kopp jeg drikker av en velkjent tesort skulle jeg også drikke en kopp av en te jeg hadde glemt. Det ble en suksess, kanskje særlig fordi jeg gjenoppdaget nydelige teer som jeg har mer enn nok igjen av.

Fine bokser til teen sin har de også, Dammann-brødrene!

Resultatet har faktisk blitt at jeg drikker mer varierte teer enn jeg har gjort på lenge. I tillegg oppdaget jeg til min overraskelse at et par teer jeg husket som «ikke veldig gode» faktisk viste seg å være nettopp dét – veldig gode! En grønn kirsebærte fra en svensk produsent og en bringebærte fra Paris har plutselig kommet til heder og verdighet igjen, og innholdet i begge posene minker faretruende.

Jeg så ikke den komme.

Varm og lun løksuppe

Med vinteren og kulda kom også behovet for lune middager som varmer mye lenger enn bare den tida jeg sitter ved bordet og spiser. Og jeg har funnet en ny favoritt; løksuppe! Fransk løksuppe, for å være presis.

I starten fulgte jeg oppskrifter jeg fant online for å lage fransk løksuppe, men i dag lager jeg det uten oppskrift og på slump. Det går som regel bra. Litt buljong (terning+vann), litt timian, en løk per person, litt hvitløksfedd, ei brødskive eller to og hvit ost på toppen. Det er helt magisk. Jeg koser meg med duftene når jeg pusler på kjøkkenet, jeg nyter maten når den står på bordet, og imellom der rekker jeg å gjøre oppvasken (mens suppa står i ovnen og gratinerer) sånn at benken er rydda og fin når jeg setter meg ned for å spise. Det er simpelthen en rett jeg bare MÅ elske. Og det hjelper at jeg er glad i både løk og hvitløk. På et eller annet vis er det noe som bare stemmer med denne middagsretten.

Neste prosjekt blir å bake egne hvitløksbrød man kan ha ved siden av; brød som  er halvstekt (?) og kan varmes i ovnen sammen med suppa når den gratinerer. Jeg gleder meg allerede til eksperimenteringa.

Juleferie

Juleferien kom og tok meg. Det var veldig godt.

Det var også veldig godt å oppleve at julas aller fineste dag, julaften med sin fråtsemat og sine gaver til tross, endte med å bli en helt vanlig romjulsdag som verken er rød på kalendere eller har andre magiske egenskaper. Det som skulle være ‘en kopp te’ med to venninner ble til en hel Afternoon Tea pluss kveldsmat, og time etter time med gode samtaler, hyppige latterbrøl og stadig mumsing av et eller annet fra bordet. Det ble helt perfekt.

På bordet en romjulskveld

Ymse konfektkuler. After Eight. Hjemmelaget rabarbra- og bringebærmos. Syringelé. Hjemmebakte, dekorerte kakemann-hjerter og -stjerner. Kandiserte klementiner. Gammeldagse drops. Hjemmelaget lemon curd. Hjemmelaget nøttekompott. Ferske og helt nybakte scones. Julebrunost fra Tine. Te av ymse slag og en god, rund kaffe. Vi manglet ikke noe på bordet, for å si det sånn. Noe av dette er gaver jeg har mottatt, noe har jeg laget selv.

Det som – for min del – toppet kvelden, var at serviset vi brukte er et servise jeg har arvet etter mine besteforeldre. De fikk det til sitt bryllup i 1948! Mens besteforeldrene mine (mammas foreldre) enda levde, pleide vi å bruke dette serviset når vi var på middagsbesøk hos dem første juledag. Nå har jeg ikke vært hjemme hos meg selv selve juledagene, så da tok jeg i stedet denne anledningen til å bruke serviset – for det må brukes, det kan ikke bare stå bortgjemt i all evighet.

Vi spiste og drakk med andakt. Det ble sent på kveld før gjestene forlot og jeg kunne gå tur med hunden. Du skal ikke se bort fra at Afternoon Tea i romjula kan bli en årviss tradisjon etterhvert. Dette ga solid mersmak.

Afternoon tea hos Perch’s

En av tingene jeg hadde booket før vi reiste ned til Køben, var en afternoon tea hos Perch’s tesalong. Perch har en bitteliten og samtidig velfylt tebutikk på gateplan, og i etasjen over finner man tesalongen. Her finnes både te-meny og en enkel mat-meny. Vi var så heldige å få et bord for to i en helt uforstyrret krok av lokalet, og det nøt vi til fulle mens vi drakk te og spiste oss gjennom et fat med ‘Klassisk Ceremoni’; et fatoppsett med en rekke smakebiter av ulike ting som finnes på menyen deres. Hva mer kan man ønske seg i førjulstida? Jeg kommer ikke på noe.

Klassisk Ceremoni hos Perch’s Tesalong i København. Nam!

Scones som var så ferske at det fortsatt dampet av dem, og et tilhørende sidefat med pålegg: jordbærsyltetøy, clotted cream og lemon curd. Tre ulike mini-smørbrød til hver av oss; et med ost og skinke, et med agurksalat og et med eggesalat. Og ikke minst: sjokoladeboller med bringebærskum inni, og hver vår brownies-aktige kakebit med tre bringebærmarengser oppå. Pluss et glass crémant til å begynne med. Ikke rart vi ble sittende lenge.

Det beste med denne stunda var likevel ikke maten, oppvartninga og stemninga i lokalet rundt oss. Det aller beste var en god, nær og oppriktig samtale med femtenåringen om ting som berører både hennes og mitt liv; en samtale hun langt på vei inviterte til og som vi begge ble glade for å ha. Det går noen ganger lenge mellom hver gang vi fysisk møtes, og da er stunder som dette ubetalelig – samme hvor vi befinner oss, egentlig. Når det er sagt, er det ikke til å legge skjul på at rammene gjorde samtalen og opplevelsen til noe litt ekstra. Perch’s tesalong bød virkelig på en hvilepause midt i ei ellers ganske hektisk tid.

Trangt, fullt og velduftene inne på Perch's tebutikk på gateplan.

Innom butikken etterpå – såklart.

Mens vi satt i tesalongen, drakk jeg en te som het Karavane-blanding, mens femtenåringen foretrakk Perch’s luksus-chai. Etterpå var det tid for å gå ned i butikken, og som alle andre måtte vi stå i kø utenfor før vi slapp inn – og det var verdt hvert minutt i kø! Jeg kjøpte meg en god dose av Karavane-blandingen, og det ville femtenåringen også ha. I tillegg kjøpte vi oss hver vår oppbevaringsboks til teen, en slags souvenir fra turen – og de eneste souvenirene som ble med hjem, egentlig. Jeg kunne heller ikke dy meg for å kjøpe et kremmerhus med julete oppi. Den har jeg tømt oppi en ledig te-boks hjemme og forlengst gjort et godt innhugg i.

Det ser ut til at Afternoon Tea en adventslørdag begynner å etablere seg som en slags tradisjon i livet mitt, og i så måte var besøket hos Perch’s et høydepunkt hittil!