Rabarbarebra, takk

Sesongen er i full gang, og jeg har tilgang på nærmest ubegrensa mengder rabarbra. I fjor gikk jeg amok og sto med ti kilo rabarbra som skulle behandles enkelte dager (det ble lange dager!). I år er jeg flinkere til å moderere meg og spre innhøstinga litt utover. Men rabarbra må man ha! Jeg har spist rå rabarbra stukket ned i et kjøkkenglass med sukker, jeg har spist rabarbrapai og jeg har laget syltetøy. Enda er det mer igjen. Heldigvis.

Klar, ferdig, rabarbrasyltetøy!

Jeg har etterhvert prøvd meg på flere varianter av rabarbrasyltetøy. Jeg er glad i rabarbra og kanel, jeg er glad i rabarbra med kvann og ingefær, jeg er glad i rent rabarbrasyltetøy og … ja, i det hele tatt. Det tar ikke lange tida å plukke og kutte stilker og lage litt syltetøy når man har tid, og rene glass har jeg heldigvis nok av. Foreløpig. Her om dagen laget jeg vanlig, ‘rent’ rabarbrasyltetøy. Neste runde tror jeg blir med rabarbra kokt opp med kanelstang. Det smaker lunt og godt på vinteren og er dermed velegnet til julegaver.

Den helt enkle varianten med ‘bare’ rabarbra i syltetøyet.

Fetaostglass, tomatsausglass, syltetøyglass. Jeg sparer på de fleste, og i ulike størrelser.  Noen ganger kommer mamma på besøk med en handlepose full av velegnede glass til syltetøy. Mens rabarbraen koker i kasserollen, står glass og lokk i ovnen for å steriliseres. Det er ganske enkelt. Lyden av et tydelig ‘popp’ i lokket når syltetøyet er såpass nedkjølt at det danner seg vakum i glasset, er ubetalelig. Da vet man at innsatsen har lønnet seg.

‘Sylting og safting heile året’ av Gunda Djupvik er den mest brukte boka på kjøkkenet mitt, tror jeg. Nå om dagen kommer også pai-boka hyppig i bruk.

Jeg har lært mye av safte-og-sylte-boka til Gunda Djupvik. Boka er inndelt etter årstidene, og våren er full av rabarbraoppskrifter; syltetøy, saft og chutney. Blant annet. Når jeg kutter og veier rabarbrastilker til syltetøy, hender det ofte at jeg får litt rabarbra til overs. Da er det lett å smelle sammen en aldri så liten pai – til kveldsmat, til jobblunsj eller til fryseren for en senere anledning. Lenger sør heter det at man skal helst høste rabarbraen før sankthans. Her i nord har jeg etterhvert lært at man regner sankthans mer som sesongstart – i fjor høstet og tilberedte jeg rabarbra til langt uti juli.

En ting er sikkert. Sesongen har bare såvidt startet, og jeg skal utnytte den til fulle.

Reklamer

Fysen på noe godt

Det var en dag jeg gikk og sultet… Neida. Jeg sultet ikke i det hele tatt. Men det var en dag jeg hadde lyst på noe litt ekstra godt, noe som samtidig ikke var godteri og gjerne hadde et snev av næringsverdi i seg. Men hva? Ikke noen av mine vanlige ‘valg’ fristet. Heldigvis fant jeg en løsning:

Amerikanske pannekaker med hjemmelaget syringelé

Som tenkt, så gjort. Ferdigstekte, tykke, amerikanske pannekaker ble varmet på rist i ovnen, og fra kjøleskapet henta jeg frem et glass med hjemmelaget syringelé. Det skulle vise seg å være en uslåelig kombo. Faktisk var det så godt at jeg tror jeg kommer til å lage det igjen ganske snart. Jeg har spart på det siste glasset med syringelé helt siden sensommeren i fjor, men nå må det til pers. Flaks at vi er på vei inn i sommeren, sånn at jeg snart kan lage mer.

Det man husker etterpå

Jeg vet ikke hvor mange konfirmasjoner du har vært i, men jeg har vært i mange. Felles for de fleste er at det sannsynligvis er mer minneverdig for konfirmanten og familien enn for gjestene, i det lange løp. Men det hender det kommer unntak.

Nylig var jeg i årets første konfirmasjon for mitt vedkommende. Den forløp omtrent som seg hør og bør en vanlig konfirmasjon, med ett unntak: Maten. Kokken som sto for maten har lang fartstid som kokk ved flere av Norges beste restauranter. I dag har han byttet bransje og gjør noe annet, men denne konfirmasjonen tok han på seg.  Jeg er ikke den eneste som er glad for det.

Den beste desserten jeg noen gang har smakt, tror jeg.

Dette er noe av det mest magiske jeg noensinne har smakt til dessert. Den høye, runde isen er sitron- og hvit sjokoladeis. Jeg husker ikke hva det grønne som ligger oppå er. Til høyre: syltet vannmelon i små biter. Mandler og hasselnøtter ristet i sukker og en dæsj salt. Det hvite bakerst er krystallisert is av kryddervann. Det var en nytelse – og jeg følte der og da at jeg fint kunne ha spist tre porsjoner dessert, minst.

At noen i det hele tatt har kommet på å kombinere disse smakene og i tillegg har gjort dem perfekt balansert mot hverandre, går over min fatteevne. At det skulle skje i en konfirmasjon der jeg var gjest, kaller jeg flaks.

Det hender man får seg noen uventa overraskelser. Denne var av det gode slaget – på mer enn én måte. Jeg tror ikke jeg glemmer denne konfirmasjonen med det første.

Det enkleste er mer enn godt nok

Hjemmebakt grovbrød

Jeg vet jeg gjentar meg selv, men det får ikke hjelpe. Nybakt brød er noe av det beste jeg vet. I helga ble det igjen nybakt brød med ordentlig skorpe på, og du milde himmel hvor godt det var.

Jeg bruker en ferdigblanding fra butikken som base når jeg baker, men legger til ting jeg liker å ha i brødene selv, basert på erfaring. Frø av ymse slag. Olje med urter i. Den slags.

En bakerunde holder til to brød, som jeg deler før jeg hiver dem i fryseren. Én del beholder jeg alltid fersk, på benken. Noen skiver forsvinner alltid så snart brødet er tilstrekkelig nedkjølt til at det er forsvarlig å skjære i det.

De to guttene som er hos meg ei og anna helg innimellom er begge veldig glade i hjemmebakt brød. Etter helgas utskeielse på kjøkkenet har de definitivt noe å se frem til neste gang de kommer. Jeg tror ikke de skal bli skuffet.

Sommerglede #5: Rabarbra

Rabarbraen er verdt et eget innlegg. Det er knapt noe som sier ‘sommer’ så mye som rabarbra av alt jeg putter i munnen i disse dager. Rabarbra er barndomsminner om varme dager, rabarbra fra hagen og et glass med sukker til å dyppe i. Rabarbra er grøten jeg serverte til den gamle mannen på sykehuset som lærte meg at det er bortkasta å barbere skjegg på fallan sky, som han sa. Rabarbra bærer på søte saker, gode minner, sol hele døgnet og evige ferier.

Jeg har hørt at rabarbraen helst skal høstes før sankthans, og det er kanskje noe i det hvis man bor sørpå. Men når man bor nordaførr og sommeren i tillegg har vært litt våt og kjølig siden sankthanstider, er det helt innafor å bruke ei helg tidlig i juli på å hamstre rabarbra og bruke den til ymse godsaker.

Rabarbra og kvann

Rabarbra og kvann

Hittil har jeg laget ‘vanlig’ rabarbrasyltetøy og rabarbrasyltetøy med kvann og ingefær. (Oppskrift herfra.) I morgen skal jeg lage rabarbrachutney og muligens rabarbrasaft. Til uka skal jeg også forsøke å finne tid til å lage rabarbra-og-jordbær-syltetøy, etter oppskrift fra samme bok som nevnt i parentesen tidligere.

Jeg er heldig som har tilgang til en nær ubegrenset mengde rabarbra. Det vet jeg å gjøre meg nytte av. For hvis jeg klarer å spare et glass eller tre til adventstida eller sådär, er det nesten ingenting som er deiligere enn å ta frem et syltetøyglass med smak av sommer når året er på det mørkeste. Tro meg. Jeg har prøvd.

Sommerglede #3: Utemiddager

Noe av det fine med sommeren er at det er utrolig enkelt og fristende å lage og spise middag utendørs. Med primus og de rette matvarene er det utrolig hva man kan lage på ganske enkelt vis når man er ute i naturen. Tidligere var middag ute – for meg -det samme som pølser på bål eller grilling av noe slag. I dag er saken helt annerledes.

Jeg leser for eksempel gjerne bloggen ‘Ute på tur med primus‘ og lar meg inspirere. Det er sjelden jeg lager akkurat det oppskrifta sier, men jeg bruker det gjerne som utgangspunkt og modifiserer oppskriften(e). Pølser er det nesten slutt på; nå er primusmiddager ofte like gode som middager laget hjemme på kjøkkenet – om ikke bedre!

Emre ved Vatnvatnet, i Heggmoen.

Min sjuårige husky i traktene hvor han kommer fra. Happy puppy!

I går, for eksempel, fikk jeg et mentalt pusterom etter ei heftig uke og midt i et heftig oppdrag. Ei venninne tok meg (og hunden) med ut i villmarka, til et sted der hundene lovlig kan løpe løse på sommerstid. Så hundene løp og snuste og badet og koste seg; vi laget mat på primus og ble så mette at vi nesten sprakk. På menyen: Reinskav.

Reinkjøtt, løk og paprika. Pluss litt til.

Til to personer hadde vi 400 g reinskav, som var frosset da det ble lagt i ryggsekken før turen. Seks middels store poteter, en rød løk, en halv paprika, fire selfplukka og selvtørka einebær (knust), salt/pepper/hvitløkskrydder i en tur-krydder-beholder – og en pakke fløte, som vi brukte kanskje 2 dl av. Potetene ble delt i to (små biter koker raskere) og kokt i kjele på den ene primusen. Mens det kokte, stekte jeg først paprika og løk (i biter) i stekepanna. Så la jeg dem til side mens jeg stekte reinskavet/kjøttet, på litt høyere varme. Da kjøttet nærmet seg ferdig stekt (det ble krydra underveis), skrudde jeg varmen litt ned og la grønnsakene over. Da alt var jevnt varmt, smakte jeg til med krydderet og hadde til sist fløten over. Blandet alt godt og lot det syde litt på middels varme til potetene var ferdig. Voilá!

Reinskav servert med nykokt nypotet. What’s not to like?

Det var godt. Vi ble mette. Og hadde det ikke vært for bilkjøring og at en av oss var lojal mot sjåføren på hjemturen, hadde det blitt en øl eller to underveis og etterpå, for kosen og smaken sin del. I stedet drakk vi friskt og særdeles kortreist norsk ferskvann, rett fra naturen. Det var ikke så verst, det heller.

Det blir flere utemiddager i sommer, for å si det pent.

Sommerglede #1: Jordbær

Det er så mange ting jeg liker med sommeren at jeg har tenkt å lage en egen serie om det de neste par månedene.

Punkt 1 på lista: Jordbær.

Ei hel skål med jordbær. Nam!

Sommerkveldsmat

Dette ble kveldsmat for én en kveld denne uka. Det gjorde ikke noe at det regna ute; inne var sommerfølelsen på plass i rikt monn. Duken har mamma sydd. Det er sommer i den også.