Inneklemt fredag med bortekontor

Noen fredager er bedre enn andre. For eksempel de fredagene – som i dag – der man kan sitte på ‘bortekontor’ og jobbe litt før man tar helg.

Noen ganger er det ålreit…

Etter å ha stått opp klokka fire i dag for å starte turen, kom jeg hit utpå formiddagen og rigget meg til. Frokostgjestene hadde gått, klokka var ikke helt innsjekk-tid enda, men jeg kunne sitte i hotellets matsal og jobbe. Perfekt. Etterhvert kan jeg lukke laptopen og hilse helgas reisefølge velkommen.

Jeg tror det blir bra.

Reklamer

12. desember: Jobb – heldigvis

Ei snau uke på sykemelding og jeg ble rammet av brakkesyke. Den kom gradvis og sterkere, og til slutt var det bare ett å gjøre: Dra på jobb, selv om sykemeldinga ikke var helt over enda. Det var ei helt rett beslutning, viste det seg.

Jobben min har mye med ord å gjøre. Tastatur og skrivesaker er grunnleggende nødvendigheter.

Jeg elsker jobben min. Og jeg elsker det å simpelthen ha en jobb. Det har vært år tidligere i livet der jeg ikke har hatt så mye jobb som jeg skulle ønske, eller hvor jeg har hatt en jobb som kanskje ikke var … optimal. Jeg kjenner flere som ikke har jobb, som ikke får jobb, som gjerne vil men ikke kan jobbe, og i det hele tatt. Jobb er ingen selvfølge, ei heller det å ha det bra på jobb.

For noen er det ingen stor sak. Men for meg er det å ha en jobb å gå til og en jobb jeg liker noe aldeles fantastisk. Det å gå på jobb er et lyspunkt de aller fleste dagene – det er ikke bare noe jeg ‘må’ fordi man må på jobb. Det er noe jeg virkelig blir glad av. Fine kolleger, interessante oppgaver, en god tone. Så enkelt, så viktig.

Fredag med hjemmekontor

Det er noe som kjennes litt glamorøst med hjemmekontor, særlig på en fredag. Det gjør heller ikke noe at hjemmekontoret akkurat i dag befinner seg i Trøndelag, i et hus på en høyde med utsikt i flere retninger. Vertskapet er på jobb, jeg og hunden har inntatt en komfortabel sofa med utsikt. Hva mer kan man ønske seg?

Sørvendt utsikt fra et hus på Frosta

Det hender at jeg har hjemmekontor. Jeg stortrives på jobb, men noen ganger er det godt å kjenne seg mer på ‘hjemmebane’ mens jeg jobber – å kunne lage lunsjmat på mitt eget kjøkken, gå i hvilke klær jeg vil, drikke den teen jeg helst vil ha, pusle med private småting innimellom når hodet trenger å koble litt av… Sånt noe. Å ha hunden i nærheten er også en trivselsfaktor som øker min personlige produktivitet ganske dramatisk.

Denne fredagen har jeg hjemmekontor fra broren min si stue. Det går foreløpig helt strålende. Jobben blir gjort, trivselen er høy, produktiviteten på høyde med hva den ville vært om jeg satt på min ‘normale’ arbeidsplass. Jeg priser meg lykkelig – både fordi jeg har en jobb, og fordi jeg i tillegg har mulighet til hjemmekontor innimellom. Det kunne lett vært annerledes.

Når det løsner

Noen ganger kjenner man plutselig at ting løsner. De trenger ikke å ha vært vanskelige. Det trenger ikke å ha vært tungt. Det har kanskje ikke vært noe problem, egentlig, selv når man har tenkt etter. Likevel kan det plutselig løsne.

I dag var en sånn dag.

Jeg vet ikke helt hva det var, men plutselig stemte alt på en måte det ikke har gjort før. Jeg har vært et halvt år i ny jobb, litt kortere i en del av jobben, og plutselig var det som om noe løsnet og bare fant sin plass. Rett og slett. Kanskje var det jeg, kanskje var det oppgavene, kanskje var det det sosiale. Kanskje litt av alt.

Lunsjområde på jobb. A lunch with a view!

Lunsjområde på jobb. A lunch with a view!

Resultatet ble like fullt at jeg satt og spiste lunsj med kolleger i moderne omgivelser og med vakker utsikt, mens jeg så finværet bre seg utover himmelen og landskapet. Innvendig ble jeg varm og kjente uten påviselig grunn på en nesten tindrende euforisk følelse, som om noe har tatt av og samtidig landet ordentlig.

Noe sier meg at det ikke er forbigående. Det er jeg veldig glad for.

Se min kjole

En av de tingene jeg har satt ekstremt stor pris på med ny jobb, er at jeg omsider kan ta i bruk en langt større del av garderoben min enn jeg har brukt på lange tider i jobbsammenheng. Jeg har hatt mye klær jeg har likt, men det er ikke alt som har vært egnet til bruk i hverdagen likevel.

Nå jobber jeg for det meste på kontor, innendørs og trygt, og transporten til og fra jobb er også overkommelig selv i dårlig vintervær. Dermed kommer kjoler, skjørt og litt pene klær langt oftere til sin rett enn før. Det er utelukkende et gode.

En jobb der det er lov til å pynte seg gjør det også mer attraktivt å skaffe seg noe nytt innimellom. Jeg er ingen stor shopper som på liv og død må ha alt som er ‘nytt’ eller in til enhver tid, men jeg liker å finne fine ting som gjerne er på salg, ting jeg vet at jeg kommer til å bruke mer enn én gang og i flere sammenhenger.

Kjoler fra hhv Dorothy Perkins (t.v.) og Anna Field (t.h.). Jeg gleder meg!

Kjoler fra hhv Dorothy Perkins (t.v.) og Anna Field (t.h.). Jeg gleder meg!

Derfor gleder jeg meg stort over at disse to kjolene er på vei i posten til meg. En av dem var den siste som nettbutikken hadde inne i min størrelse – det føltes litt ekstra godt, må jeg innrømme, da den havna i handlekurven min. Ikke ble det dyrt heller, ikke for noen av dem.

Jeg blir aldri en person som skal dele ‘dagens outfit’ på sosiale medier av ymse slag. Men på jobb? Der skal de få se ulike antrekk hver dag, og ei dame som nyter å kunne variere dem. Det føles nesten som et frynsegode.

Fine, gamle ting

Det er ikke veldig mange blogger jeg leser, men Glamourbibliotekaren er en av dem. Hun har en blogg jeg har fulgt siden 2007, så vi har snart tiårsjubileum!

Denne uka har hun en fin serie gående, hvor leserne oppfordres til å finne frem gamle ting man ikke har brukt på ei stund og så ta dem i bruk. Det kan være smykker, klær eller hva det måtte være. Og jeg lar meg inspirere!

Enkelt, og veldig kjært for meg.

Enkelt, og veldig kjært for meg.

I går var det et par øredobber. I dag er det dette smykket. Jeg tror jeg fikk det til jul for flere år siden av ei venninne. Jeg bodde i utlandet på den tida, og lite kunne hun vite at fargene i smykket passet rett inn i antrekk der jeg brukte et av mine mest populære plagg på den tida; en plommefarget bomullsgenser med v-hals som funket både med jeans og til skjørt, med skjorte under eller ikke.

Smykket er ikke prangende, ei heller dyrt. Selve smykket er i glass, med tre knudrete steiner inni, og lenka er av lær. Det holder i massevis for meg. Etter å ha ligget godt viklet nedi ei skål med smykker, øredobber og ymse greier på badet, plukket jeg det frem i dag morges fordi det matcher antrekket jeg har på meg.

Hva slags gammel ting jeg skal finne frem og ta i bruk i morgen, er jeg usikker på. Etter å ha hatt to dager med smykkerelaterte ‘funn’, er det kanskje på tide å gå på jakt i klesskapet – eller bokhylla?

Lysglimt i det grå

Omtrent sånn.

Omtrent sånn.

Det er mye som er grått i dag. Ute regner det, for eksempel. Jeg rakk en ‘tørr’ morgentur med hunden, men etterpå har det vekslet mellom yr og plaskregn, nesten helt uten opphold. Jeg blir ofte trøtt når det er gråvær, men i dag har jeg hatt så mye å gjøre at det ikke har rukket å prege meg så veldig. Heldigvis.

Söder-te fra Stockholm Tea House, her i mummikoppen fra sist vinter.

Söder-te fra Stockholm Tea House, her i mummikoppen fra sist vinter.

Dagen har blitt tilbrakt på hjemmekontor (les: i sofaen) med masse papirarbeid og administrasjon. Når man er engasjert på flere fronter, blir det raskt mye å forholde seg til og følge opp. Timelister, fakturaer, planer, research, dokumentasjon… Lista blir lang. Da er det godt med dager hvor man ikke må forlate huset, men bare kan bli hjemme og grave seg ned i detaljer og få unna en hel rekke ting. Det gir resultater både på kort og lang sikt. At man kan kose seg med opptil flere sorter te underveis er en ren bonus.

Skål arvet fra mormor, drops fra togstasjonen på Fauske.

Skål arvet fra mormor, drops fra togstasjonen på Fauske.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg. Men når jeg sitter og jobber flere timer i strekk på pc’en, hender det plutselig jeg merker at hjernen blir trøtt og at hodet nærmest stopper opp. Da har jeg lært at det beste er å simpelthen unne seg selv en pause og la hjernen koble fullstendig ut ei lita stund. Det har jeg gjort i dag også. Da er det godt å ha resten av ‘veimaten’ fra gårdagens lange busstur, nemlig en halv pose drops, i ei skål og mumse litt mens man gjør noe helt annet enn å se på en pc-skjerm.

Munnen krummer seg automatisk i et lite smil når jeg tenker på bestemor, som jeg har arvet skåla fra.