21. desember: Ny kalender for nytt år

Min kalender for 2018

For noen år siden oppdaget jeg personligalmanakk.com via ei venninne. Jeg har ikke sett meg tilbake siden.

Jeg vet det finnes digitale alternativer, men jeg elsker min høyst analoge kalender. Ei bok for hvert kalenderår, med bilder jeg selv har tatt og valgt ut for å ha på for- og baksida, og med innhold jeg selv har bestemt. What’s not to like, som de sier på nynorsk. Tidligere i adventstida bestilte jeg ny kalender for 2018, og jammen rakk den ikke å komme i posten før jeg dro på juleferie! På forsida et bilde av hunden min i skogen på Junkerfjellet, på baksida et bilde av Nordlyskatedralen i Alta, tatt fra hotellrommet mitt på Scandic Alta sist mars, da jeg var der i forbindelse med Finnmarksløpet.

Det er ingen følelser som slår den å ‘flytte inn’ i ei ny kalenderbok i desember hvert år. Notere viktige dager, plotte inn jobbting og reiser som allerede er planlagt, notere bursdager, Parkenfestivalen og Finnmarksløpet – blant annet. Jeg elsker det. Denne gangen ble planlegginga ekstra spesiell, siden jeg tegnet ny arbeidskontrakt samme dag som boka mi kom i posten. 2018, bring it on – jeg er klar!21

Reklamer

20. desember: Tre små julegjester

Et av to julekort jeg fikk – dette var fra 11-åringen.

En søskenflokk på tre brødre pleier vanligvis å være hos meg en lørdag i adventstida for å lage marsipan og annet julegodt. I år ble det ikke rom for det. Men da jeg hørte at de savnet tradisjonen, inviterte jeg dem over på boller, brus og julefilm. Det var stor suksess.

Da de kom, hadde to av dem laget kort til meg, og tredjemann hadde med en ‘egen’ julegave, i tillegg til den fra familien samlet. Jeg mistenkte at mora deres sto bak, men nei – dette hadde guttene funnet på helt selv mens hun lå og sov fordi hun skulle på nattevakt.

Kanskje ikke rart at jeg ble både rørt og glad. Fine gutter.

19. desember: Julas viktigste gave

Den viktigste gaven du kan gi, er det å være med på å redde et liv. I dag morges gjorde jeg det – på en veldig enkel måte. Jeg var i blodbanken.

Det fineste med å gi blod, er at man får gaver etterpå. Jeg velger mummikopper to ganger i året, om sommeren og på vinteren. Sesongkoppene er ofte de aller fineste mummikoppene, syns jeg. I dag ble denne skjønnheten med meg hjem:

Vinterkoppen 2017 er fantastisk!

Nå kan jeg gå høytida i møte med litt ekstra god samvittighet. Og neste visitt til blodbanken ble avtalt før jeg gikk. Det er ingen grunn til å slutte med gode vaner.

18. desember: Julelitteratur

(Nei, ikke bøker om jula. Men bøker jeg vil begynne å lese i jula.)

Jeg har ikke lest så mange bøker i 2017 som jeg egentlig ville, men det er helt greit. Jeg har gjort andre ting; ting jeg også liker. Men berget av uleste bøker hoper seg opp, lista over bøker jeg gjerne vil lese vokser. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg skal prioritere mer lesing det neste året (og dermed bruke mindre tid på enkelte andre ting).

Denne blir starten på julelesinga mi

Faktisk har jeg bestemt meg for å starte allerede nå. Jeg har laget meg et dokument hvor jeg fører liste over bøker jeg vil lese i året som kommer – noen av dem har jeg allerede i hylla, andre må eller vil jeg anskaffe meg eller låne. Målet er 50 bøker det neste året. For noen er det ikke mye, for andre er det nesten uoverkommelig. For min egen del tror jeg det er overkommelig, men det vil noen ganger kreve prioritering når det er flere/andre ting jeg har lyst til å bruke tid på.

Boka til høyre kom jeg tilfeldig over på instagram, hvor ei jeg kjenner anbefalte den veldig varmt. Jeg sjekket hva den gikk ut på og lot meg fascinere, og på vei hjem fra jobb i dag ble den min. Allerede i ettermiddag har jeg kommet et godt stykke på vei i den, og så langt er jeg fascinert og glad jeg kjøpte den!

Jeg vet også at jeg får minst ei bok jeg ønsker meg til jul, kanskje flere. Klarer jeg å holde dampen oppe, rekker jeg å lese ferdig The Nix før jeg åpner julegavene på søndag – ellers er jeg redd et blir hard prioritering første juledag! Du skal ikke se bort fra at det dukker opp bokomtaler her inne etterhvert.

17. desember: Bytur

Jeg er veldig glad i å gå tur i byen. Det har vært noen uker der jeg  har hatt begrenset radius i det siste, men denne helga kunne jeg endelig ta med hunden og gå til byen og tilbake igjen. Jeg vet ikke hvem av oss som var mest fornøyd med det.

Blåtimen i indre havn, med utsikt mot Rønvikfjellet

Vi valgte å gå bygater nedover og langs havnepromenaden hjem igjen, så langt det lot seg gjøre. Vi startet i dagslys og avsluttet da det var mørkt, og innimellom der var det stadige endringer i nyansene mellom grått og blått. Bodø har mye å by på, uansett vær.

Jeg møtte kjentfolk, jeg var på kunstutstilling (med hund!), jeg fikk en kopp varm kakao-to-go fra min yndlingskaffesjappe og jeg fikk strukket solid på beina. Da kan man nesten ikke ønske seg mer på den siste søndagen før julaften.

16. desember: Afternoon Tea

Å unne seg litt luksus i hverdagen er noen ganger helt nødvendig. Det tenkte jeg på da jeg tidligere i høst booket plass til to på dagens Afternoon Tea på Grand Hotell her i byen. Jeg har ikke angret et sekund siden – ei heller nå.

Oppsettet klart til Afternoon Tea på Grand Hotell

Jeg bestemte meg tidlig for å gi ‘den andre plassen’ i julegave til ei venninne, og den utvalgte er ei travel tobarnsmor med hektiske hverdager og flere engasjementer i tillegg til jobb, unger og familie. Hun liker å prøve nye ting, og ingen av oss hadde vært på Afternoon Tea på hotellet tidligere i høst, etter at de startet med tilbudet.

Det var en helt fantastisk opplevelse. Hver vår te på (egen) kanne, ei kanne som ble gjenoppfylt så mye vi selv ønsket gjennom seansen. Tid og rom for privat samtale selv om det satt fremmede folk rundt oss. God mat på fireetasjers serveringsbrett. Dyktige servitører. Hyggelige omgivelser. God stemning, godt tilbehør, godt selskap.

Ei stund som var ‘inneklemt’ mellom sosial hundeluftetur i villmarka og babybesøk til gode venner med ei seks dager gammel frøken ble et pusterom, en timeout, til et par timer der jul og stress var ikke-eksisterende fordi vi koste oss akkurat her og nå.

Bedre kan man ikke få det.

15. desember: Hvilepuls

Noen dager er det godt å gjøre minst mulig når arbeidsdagen er over. Særlig når det er fredag og siste helg før Selveste Julehelga.

Emre tar livet med ro ved inngangen til helga.

Jeg kunne/skulle/burde: vasket opp, vasket badet, støvsuget, tørket støv, rydda noen hyller i stua, rydda i gangen, funnet frem julepynt, pakket de siste gavene, vasket og sortert klær… Masse.

Jeg gjorde: Fint lite. Å finne hvilepulsen er – for meg – også en del av det å forberede seg til jul.