Glimt av streetart i Henningsvær

Ytterst, borterst i Henningsvær.
Ytterst, borterst i Henningsvær.

Jeg hadde sett en piece av Pøbel avbildet, og visste at vi skulle til en tank som lå ytterst i Henningsvær, på et vis. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg for å finne frem. For å komme til Henningsvær må man nemlig over brua i bakgrunnen – og derfra så jeg tanken jeg var på jakt etter.  Denne tekst-piecen var en uventa bonus jeg ikke så før vi kom frem. Også den er signert Pøbel.

IMG_2851
Fiskeren. Eller ‘feskarn’, som vi sier på dialekt.

Dette var grunnen til at vi dro til Henningsvær – et gigantisk motiv av en gammeldags fisker, med pipe i kjeften og det hele. Det slo meg først da jeg sto foran den at fiskeren har caps i stedet for sydvest, og på capsen er det sogar et motiv som minner om en oljeselskapslogo. Likeledes har han kjeledress; anleggsklær i stedet for klær som er egnet ombord i skøyta ute på Vestfjorden. Det ga meg noe å tenke på. Motivet er signert Pøbel, i fall du var i tvil.

IMG_2855
Paparazzo i Henningsvær

På vei utover mot fiskermotivet på tanken, kjørte vi forbi et hus hvor hele grunnmuren var bemalt med et nydelig Lofot-motiv; fiskebåter, fjell og kystomgivelser. Det var helt nydelig. Og da vi kom såvidt forbi og snudde oss for å se på den siste veggen, var der plutselig en svart fotograf som brøt med stilen. Fotografmotivet har jeg sett før – det er laget av en lokal streeetart-kunstner som kaller seg «Mr. Hmm??» I dette tilfellet  ser det ut som om skarven utfordrer fotografen – og jeg liker det!

IMG_2856
Fiskarheimen i Henningsvær

Her hadde jeg sett ham før – utenfor et vindu i andre etasje på fiskarheimen i Henningsvær. Jeg kunne ikke dy meg for å le da jeg første gang så dette motivet og hvor det var plassert. Det er som om fotografen knipser inn vinduet, og fåglarna må vite hva som foregår der inne. Motivet har holdt seg godt siden da, selv om jeg må innrømme at noen trær til dels hadde kommet i veien fra å se det like umiddelbart som forrige gang jeg var her.

IMG_2858
En av to ultimate Lofot-klisjeer

Jada. Det er en klisje, et av to erke-klisje-motiver i Lofoten. (Det andre er Reine.) Men likevel: Sånn så altså Henningsvær ut på en dag med overveiende solskinnsvær. Vinterstid er det ganske tett med båter her, men denne dagen var det bare ei gruppe kajakkpadlere på kurs (?) som kom glidende gjennom vannet.

Henningsvær leverer. Hver gang, uansett vær og vind. Jeg gleder meg allerede til neste gang.

Mikrobiblioteket i Kabelvåg

Vi skulle en svipptur innom Kabelvåg for å se etter noe, og kom forbi torget. Den grønne telefonboksen formelig ropte til meg fra der den stod, og jeg visste jeg hadde lest om den nylig. Telefonboksen har nemlig blitt bibliotek!

Gammel teknologi får nytt liv.
Gammel teknologi får nytt liv.

Den gamle innmaten i telefonboksen er tatt ut. De vil si, telefonapparatet er borte, men hyllene på sida består. Der finner man bøker, og utvalget varierer stadig. Sånn er nemlig opplegget her. Fem hyller overfylt av bøker i alle mulige sjangere gjør litteraturen svært lett tilgjengelig – og kanskje kan man la seg inspirere til å plukke med seg ei bok man ellers ikke ville lest?

IMG_2870
Ei av fem godt fylte hyller med et variert utvalg bøker

Jeg så opptil flere bøker jeg gjerne skulle lånt med meg. Men jeg gjorde ikke det, fordi 1) jeg hadde ingen bøker å sette inn som erstatning for de jeg tok med meg, og 2) jeg aner ikke når jeg neste gang skal til Kabelvåg og evt kunne levert tilbake bøker. Så derfor.

Reglene for mikrobiblioteket er enkle: Det er gratis å låne. Sett inn ei av dine egne bøker hvis du tar ut ei bok som finnes der fra før. Skriv det ned i ‘loggboka’ som ligger der. Biblioteket er døgnåpent året rundt. Man kan jo ikke annet enn å elske det!

Husk Kabelvåg når du skal til Lofoten, altså. Du finner mikrobiblioteket på torget.

Bære hurtigruta går

Vi har seilt forbi Landegode og er ute på Vestfjorden
Vi har seilt forbi Landegode og er ute på Vestfjorden

Bære hurtigruta går. Det er ei strofe fra en sang. Men det er også ei strofe som lever i meg. Bare hurtigruta går så jeg kan komme meg hjem, så er det meste annet underordnet. Helt siden jeg flytta til Oslo for mange år siden, har jeg vært glad i å ta hurtigruta når jeg skal hjem en tur. Det er noe med roen, det langsomme tempoet, mangelen på stress. Det tar den tida det tar, og man kommer seg ikke raskere frem om man stresser. Hurtigruta er god medisin.

Nordlyset strekker seg over himmelen

Jeg veksler mellom å være på lugaren og ute. Inne på lugaren koser jeg med to glade hunder. Ute strekker ei stripe nordlys seg over himmelen, fra sørvest mot nordøst, i en myk bue som slynger seg og tidvis viser en rand av lilla og hvitt nederst. Vinterturistene har kledd seg godt i varme klær mang en nordmann kan minsunne dem, og de klikker ivrig. Etter ei stund går jeg inn igjen.

Jeg tror kanskje hurtigruta trenger et norskkurs.

Ombord på MS Nordkapp er det Karl Erik Harr som har stått for utsmykningene. De skal få sin egen post senere. Jeg ble nemlig også … noe oppmerksom (!) på dette skiltet utenfor panoramasalongen på dekk 7. Jeg ser minst fem skrivefeil her – og det er bare i den norske versjonen… Jeg lurer på hvor lenge skiltet får henge slik før det blir oppdatert og korrigert.

Svolvær by night
Svolvær by night

I Svolvær gjør vi et stopp på nesten en time. Det er fullmåne, et snev av nordlys og iskaldt i været. Jeg går en tur i byen, gjennom snødekte gater, langs ei småglatt havnepromenade og myser på utesteder, gallerier og butikker. Går til brua som fører over til hotellanlegget som har si egen øy. For jeg vet at derfra får man fine bilder. Langt ute, nesten ytterst mot moloen, stikker opplyste fiskehjeller sine trekanta former mot himmelen. På motsatt side henger en stigende måne.

Hadselbrua
Vi har lagt Hadselbrua bak oss

Jeg eksperimenterer med kameraet mitt. Derfor blir bildene av Hadselbrua finest helt mot slutten, når vi egentlig har lagt brua bak oss og er på vei videre, mot hurtigrutas fødested: Stokmarknes. I 1893 starta Richard With opp Vesteraalske Dampskibsselskap. 119 år senere kan jeg fortsatt glede meg over fruktene av hans arbeid. Sakte glir vi mellom Børøya og Langøya, med kurs rett mot vest, før vi bøyer av og er fremme.

Hadselåsen
Morgenlys bak Hadselåsen. Møysalen helt til venstre.

Dette er lyset som møter oss neste morgen, sånn når det egentlig er i ferd med å bli formiddag. Bak  Hadselåsen smyger årets mørkeste dag seg frem – en dag som er full av farger i rike nyanser. Følelsen av langsom fred er fortsatt med meg, hurtigruta sitter i kroppen. Lenge, lenge etter at man har reist med den. Heldigvis.

Inni Lofotkatedralen

Lofotkatedralen - Vågan kirke. Klikk på bildet for link til originalen på kirkas egne nettsider.
Lofotkatedralen – Vågan kirke. Klikk på bildet for link til originalen på kirkas egne nettsider.

Sånn ser den ut på internett, Lofotkatedralen. Vågan kirke i Kabelvåg går nemlig under navnet ‘Lofotkatedralen’. Kirka ble innviet i 1898 og er etter sigende den største trebygningen nord for Trondheim. Hele 1200 sitteplasser har den, og det skyldes Lofotfisket. Kirka ble bygd fordi den gamle kirka ble for lita til å romme alle under Lofotfisket. Et berømt bilde fra  1905 viser kirka stappfull av festkledde herremenn, og det er tatt i mars – bare tre måneder før Norge fikk sin uavhengighet.

Inni Lofotkatedralen
Inni Lofotkatedralen

Jeg var innom her like før jul. Det var en helt spesiell følelse å gå rundt helt alene i ei så stor kirke, og med god tid til å uforstyrret se på alt som fenget min interesse. Kirka er nylig oppusset av Riksantikvaren, fikk jeg vite, og fargene er forandret tilbake til det de originalt var. De jeg husker fra forrige besøk, som skjedde for lenge siden, var borte. Det er forbausende mye bladgull i innredningen, og mange fine utskjæringer. Ulempen er at man ikke f.eks. kan ta bort benkerader bakerst i kirka for å bruke kirkerommet også til café eller kirkekaffe. Riksantikvaren sier blankt nei. Men jeg ser for meg at det er et imponerende skue når kirka i jula er fullstappet av folk som bor her og/eller er hjemme til jul.

Oppå kirketaket, men fortsatt under tak.
Oppå kirketaket, men fortsatt under tak.

Det er faktisk mulig å gå oppå kirketaket og under tak på samme tid. Dette bildet er tatt inn ei dør hvor man har tilgang til både det indre og ytre kirketaket fra innsiden. Det er for eksempel installert et ganske omfattende sprinkelanlegg som kan ordnes med herfra, såvidt jeg skjønte. Og hvis noe er skadd i taket, kan det naturligvis fikses herfra. Dessverre våget jeg meg ikke inn her for å knipse bilder ut lysgluggene. Ikke fordi jeg har høydeskrekk, men fordi jeg ikke var sikker på om guiden ville tillatt det. Det får bli en annen gang.

Gravskrift
Imponerende gravskrift

De som kjenner meg, vet at jeg er veldig glad i kirkegårder og gravsteder. Ofte er inskripsjonene fascinerende, spesielt på gamle steder. Dette bildet finner man bak på venstre vegg inni kirka, når man står i kirkeskipet, og jeg tipper det er oppusset sammen med resten av kirka de siste årene. Om de pussig skrevne ordene er datidens standardspråk (fantes det overhodet noe sånt da?) eller regelrette skrivefeil, skal jeg la være usagt. Men tavla er mye eldre enn kirka. Kirka er fra 1898, tavla er fra 1599. Det har vært kirke i Kabelvåg helt siden 1100-tallet, og de tidligere kirkene sto opprinnelig på motsatt side av E10. I dag er det kirkegård der, og kirka ble flytta bl.a. fordi kirkegården trengte utvidelse.

Innsida av tårnet er fullt av nedtegnelser

Inni kirketårnet er ikke plankene malt. Der er det flere århundrer med det som fremstår som nesten tilfeldige nedtegnelser. Noen steder står det datoer for bryllup, begravelser, høytider og andre tidspunkter hvor kirka har vært brukt. Noen få er relativt moderne i tid, andre er eldgamle. Jeg mener denne var et drøyt hundreår gammelt, men jeg har altså klart å ikke ta bilde av årstallet.

6/7 Juli
Begravelse
Nordvest og 
Storm 
Sandfokk 
som vinterdag
af Snefok

Tidlig i juli har man altså hatt en veritabel storm, noe som er høyst uvanlig, og den har virvlet opp så mye sand at det var som en vinterdag  med snefokk. Og noen fant det opportunt å forevige akkurat det. Kanskje var det klokkeren eller kirketjeneren? Dette er på veggen rett ved kirkeklokkene, så jeg forbauses ikke om det var klokkeren som har skrevet det.

Lofotkatedralen er vel verdt et besøk. Og gjerne på andre tidspunkter enn sommeren, når det ofte er fullt av bussturister her. Neste gang skal jeg også ta turen innom kirkegården. Noe sier meg at der er innholdsrike innskrifter å finne.

Nå har sola snudd

Vi legger ut på veien før lyset har stått ordentlig opp.
Vi legger ut på veien før lyset har stått ordentlig opp.

Ny dag. Ny road trip. Vi har et ærend som vil ta oss opptil flere steder, og vi trenger dagen. Så vi står opp før lyset og gjør oss klare, sånn at i det øyeblikket vi legger ut på veien, er dagen i ferd med å gry og vi får med oss hver detalj. Isroser pryder frontruta når jeg setter inn i bilen, men skrapes bort. Vi må jo se veien, tross alt. Selv om himmelen og alle fargene er mer fristende.

Lyset smyger seg stadig lenger opp. Vi setter kursen mot sørøst.
Lyset smyger seg stadig lenger opp. Vi setter kursen mot sørøst.

Dagen bærer med seg både kjøreturer og fergeturer. Vandreturer og tusleturer. Det handler om møter. Møter med mennesker, møter med historier, møter med fortid og nåtid. Så mange tråder, så mange alternativer, så mange muligheter. Alle de løse trådene samles opp, en etter en. Og overalt, hele tida og innimellom, er det lyset. Fargene. Sola snudde i går, og fargene i dag er overveldende sterke i enhver nyanse.

IMG_4394
Jage lyset og motivene

Min egen glede over å streife i dette eldoradoet matches av gjestens glede over opplevelsen. Når det er ti minutter til ferga går, tar hun kameraet med seg og stikker i den retninga hvor den fine utsikta er. Hinnøya, Møysalen, Aust-Vågøya, Brottøya. Alt ligger der. Jeg har sett det før og koser med hunden istedet. Han fryder seg over å få være med på ny ekspedisjon. Så kommer ferga.

Signert av Mr. Hmmm??
Signert av Mr. Hmmm??

Vi kjører gjennom Kabelvåg, og på et falleferdig hus rett ved E10 ser vi denne karen. Motivet er signert Mr. Hmmm??. Det er samme artist som står bak en rekke motiver jeg tidligere har blogget fra Henningsvær. Vis a vis dette motivet er et busstopp. Inni busskuret er to andre motiver. Et av dem er av en som kaller seg ‘Høtt’, det andre er usignert men jeg mistenker Dolk. Who knows? Det slår meg at jeg må dra tilbake og tilbringe mer tid i Kabelvåg. Der er utvilsomt flere verk jeg gjerne skulle sett.

Utsikt fra Svolvær mot sør i 14-tida.
Utsikt fra Svolvær mot sør i 14-tida.

«Ja, bære kom!» sier en når jeg ringer og lurer på noe. Det er betegnende for hvordan dagen blir. Folk tar seg tid, er glade for å prate om noe som engasjerer dem, deler gjerne av det de vet. Uansett hvem de er, uansett hva vi vil vite. Det er to dager til jul og skulle man tro media er alle sugd inn i en virvelvind av gaver, mat, shopping og whatnot. Men nei. De vi møter har god tid, disker opp med sitt beste av mat og drikke, og ikke minst: De prater med oss. Ikke TV på, ikke radio som surrer i bakgrunnen, ingen sideblikk mot mobilen eller frem med padda. Helt uten elektroniske hjelpemidler blir det sosiale samværet med ett mer personlig uten å bli intenst eller krevende. Det gir meg noe å tenke på.

Blir aldri lei av å knipse
Blir aldri lei av å knipse

Det er det samme overalt vi kjører. Så snart der er flere biler enn oss underveis, ser vi biler som har stoppet i veikanten. Du kan ta gift på at foran bilen står en person med kamera. Vi er i Tengelfjorden akkurat her. Raftsundet ligger blikkstille mellom fjellene og speiler himmellyset som best det kan. Frostrøyken danser langsomt over vannet her og der. Og det eneste vi gjør her, er å se.

Det er nesten synd at midten av mørketida er over.

Gratulerer med dagen!

Strøna
Strøna nordvest på Aust-Vågøya. Hadseløya bak til høyre. Og Atlanterhavet.

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem! Furet, værbitt, over vannet – med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor, og den saganatt som senker drømmer på vår jord.

Et par år før han skrev nasjonalsangen i 1870, skrev Bjørnson hjem fra et møte i Marienlyst som hadde gjort stort inntrykk på ham.

«Jeg tænkte paa mit fædreland. Alt godt og stort, som møter os utenfor det, fører tanken hjem. Man elsker det for det som det har, og for det, som det mangler. Naar man ser, hvad større rigdom kan gjøre, elsker man det, fordi det er saa fattig og maa savne og vente. Naar man ser hvad det allikevel har renere og ædlere i sin ensomhet, saa elsker man det, fordi man kan være stolt av det. Og man elsker det, som man elsker sin egen opgave, man sværger i sig selv, det skal frem, det skal frem! — leve gamle Norge.»

Tiltredes!

Dag 30 – Valgfritt bilde

Det har gått 30 dager siden jeg starta på bildebloggingsutfordringa, og nå er det hele over. Noen bilder har vært enkle å komme frem til, andre har krevd mer overveielse. Noen har fått lange tekster, andre har bare noen linjer. Temaet denne siste dagen er et valgfritt bilde. Jeg visste raskt at jeg gjerne ville legge ut et vinterbilde.

Årets mørkeste dag
Årets mørkeste dag

Så her ser du et vinterbilde fra ei tid og et sted jeg er veldig glad i. Adventstida, og hjemme i Vesterålen. Bildet er tatt på vei fra Langøya mot Hadseløya og Stokmarknes, og utsikta er omtrent mot sør. Til høyre ser du et par biler komme ned av Hadselbrua, fjellene på andre sida av fjorden er de nordlige delene av Aust-Vågøya i Lofoten. Dette er tatt kvart over ett om formiddagen på årets mørkeste dag, 22. desember. Det er da vinteren er på det aller mørkeste, og sola snur.

Som du ser, er det ganske fargerikt på klarværsdager selv om sola ikke kommer over horisonten. Faktisk avgjøres lysforholdene vel så mye av skyene som av sola på denne tida – er det overskya, blir dagene veldig mørke. Er det klarvær, får vi med oss ganske mye lys og mange farger noen timer hver formiddag. Og nordlys om kvelden, som regel. For to år siden var det ekstremt lite nordlys, sist vinter var det veldig mye av det. Jeg er spent på denne vinteren og hva den bringer, samtidig som jeg helst ikke vil ha vinter og sne før bortimot juletider.

Og fremover altså; vanlig blogging. Det skal bli fint, det også.