Sommerglede #3: Utemiddager

Noe av det fine med sommeren er at det er utrolig enkelt og fristende å lage og spise middag utendørs. Med primus og de rette matvarene er det utrolig hva man kan lage på ganske enkelt vis når man er ute i naturen. Tidligere var middag ute – for meg -det samme som pølser på bål eller grilling av noe slag. I dag er saken helt annerledes.

Jeg leser for eksempel gjerne bloggen ‘Ute på tur med primus‘ og lar meg inspirere. Det er sjelden jeg lager akkurat det oppskrifta sier, men jeg bruker det gjerne som utgangspunkt og modifiserer oppskriften(e). Pølser er det nesten slutt på; nå er primusmiddager ofte like gode som middager laget hjemme på kjøkkenet – om ikke bedre!

Emre ved Vatnvatnet, i Heggmoen.
Min sjuårige husky i traktene hvor han kommer fra. Happy puppy!

I går, for eksempel, fikk jeg et mentalt pusterom etter ei heftig uke og midt i et heftig oppdrag. Ei venninne tok meg (og hunden) med ut i villmarka, til et sted der hundene lovlig kan løpe løse på sommerstid. Så hundene løp og snuste og badet og koste seg; vi laget mat på primus og ble så mette at vi nesten sprakk. På menyen: Reinskav.

Reinkjøtt, løk og paprika. Pluss litt til.

Til to personer hadde vi 400 g reinskav, som var frosset da det ble lagt i ryggsekken før turen. Seks middels store poteter, en rød løk, en halv paprika, fire selfplukka og selvtørka einebær (knust), salt/pepper/hvitløkskrydder i en tur-krydder-beholder – og en pakke fløte, som vi brukte kanskje 2 dl av. Potetene ble delt i to (små biter koker raskere) og kokt i kjele på den ene primusen. Mens det kokte, stekte jeg først paprika og løk (i biter) i stekepanna. Så la jeg dem til side mens jeg stekte reinskavet/kjøttet, på litt høyere varme. Da kjøttet nærmet seg ferdig stekt (det ble krydra underveis), skrudde jeg varmen litt ned og la grønnsakene over. Da alt var jevnt varmt, smakte jeg til med krydderet og hadde til sist fløten over. Blandet alt godt og lot det syde litt på middels varme til potetene var ferdig. Voilá!

Reinskav servert med nykokt nypotet. What’s not to like?

Det var godt. Vi ble mette. Og hadde det ikke vært for bilkjøring og at en av oss var lojal mot sjåføren på hjemturen, hadde det blitt en øl eller to underveis og etterpå, for kosen og smaken sin del. I stedet drakk vi friskt og særdeles kortreist norsk ferskvann, rett fra naturen. Det var ikke så verst, det heller.

Det blir flere utemiddager i sommer, for å si det pent.

Sommerglede #2: Regnværsdager

Jeg vet. Vanligvis er man ikke glad for regn på sommeren sånn helt uten videre. Men jeg må innrømme at jeg er glad for de regnværsdagene vi har fått denne uka. Ikke fordi jeg elsker regn, men fordi jeg da får gjort sysler innendørs som ellers hadde blitt neglisjert (hvis det var sol og ute-vær).

Albertbukse fra Klompelompe. Jeg lager den i striper, selv om mønsteret sier ensfarget.
Albertbukse fra Klompelompe. Jeg lager den i striper, selv om mønsteret sier ensfarget.

Strikking, for eksempel. Jeg har skrekkelig mange venner som får barn i år, særlig på sommer og tidlig høst-tid. Da er det fint å kunne strikke til i alle fall noen av dem. (Babyteppet har jeg nevnt tidligere, det er til en gutt som kommer om max en måned). Nå er jeg i gang med et blandet sett til en baby som faktisk ikke kommer før i desember. Den vordende mor har ønsket seg et sett med bukse/jakke/lue; jeg har tenkt at babyen skal få litt mer enn det.

Neste prosjekt blir til en babygutt som kommer i oktober. Den vordende mor og jeg har blitt enige om at den lille skal få et pledd, men det er ikke umulig at han også får ei lue som passer til. For eksempel. Ei jente som allerede er to måneder gammel, skal også få seg en kjole før sommeren er over.

Så ja. Jeg er glad for regnværsdagene også. I alle fall foreløpig.

Sommerglede #1: Jordbær

Det er så mange ting jeg liker med sommeren at jeg har tenkt å lage en egen serie om det de neste par månedene.

Punkt 1 på lista: Jordbær.

Ei hel skål med jordbær. Nam!
Sommerkveldsmat

Dette ble kveldsmat for én en kveld denne uka. Det gjorde ikke noe at det regna ute; inne var sommerfølelsen på plass i rikt monn. Duken har mamma sydd. Det er sommer i den også.

Vågøyvannet rundt

Det er noen dager du bare vet du vil huske. Jeg og niåringen har en sånn fra i fjor sommer; en dag der vi gikk rundt hele Vågøyvannet på orienteringstur. Tilsammen gikk vi nesten ei mil den dagen, og i hans øyne har det vært En Stor Drøm. Derfor er det ikke så rart at vi også i år bestemte oss for å ta orienteringsrunden rundt Vågøyvannet sammen – igjen. At det skulle skje på det som kanskje har vært sommerens varmeste og mest vindstille dag, var på sett og vis en bonus. (Og ei utfordring, til tider.)

Streetart ved Vågøyvannet - jeg mistenker at det er Stein som står bak.
Streetart ved Vågøyvannet – jeg mistenker at det er Stein som står bak.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har gått til og rundt Vågøyvannet, men det er mange. Likevel har jeg altså klart å ALDRI legge merke til denne streetart-piecen. Merkelig. Vågøyvannet er oppdemmet i den ene enden, og på nedsida av der hvor utløpet ville ha vært om man åpnet slusene, finner man dette stykket. Syns du at du har sett det før? Du har rett. Akkurat samme figur befinner seg også på en trafoboks på Rønvikfjellet, da med rød kjole. Hver gang jeg kommer over motiver som dette, syns jeg det er ekstra trist at Stein har lagt opp som streetart-utøver.

Niåringen plukker blomster langs stien
Niåringen plukker blomster langs stien

Det tar noen ganger litt tid å gå tur med denne niåringen, for han er stadig i sine egne tanker og koser seg med det han ser og finner underveis. Jeg syns det er strålende, så lenge det ikke stanser opp. Denne dagen plukket han en bukett blomster til meg helt i starten av turen. Den var nydelig – men han kom selv på at den kanskje ikke ville overleve en varm dag på tur. Derfor la han den i vannkanten frem til vi var på retur, ‘for sikkerhets skyld’. Jeg ble like glad av tanken som av blomstene, tror jeg.

Akkurat rett tidspunkt for bregner og hvitveis! Det er så vakkert at det ser arrangert ut.
Akkurat rett tidspunkt for bregner og hvitveis! Det er så vakkert at det ser arrangert ut.

Det var noe med timingen som var perfekt denne dagen. I skogen var det tett i tett med hvitveis hele veien, det var som et mykt teppe man bare ville legge seg ned i. I lika på nordsida av Junkerfjellet var bregnene i ferd med å våkne ordentlig til live. Det var et helt fantastisk syn å se de ranke bregneklasene med bue i enden reise seg opp over hvitveisteppet på skogbunnen, uten at bregnene hadde kommet dithen at de bredte seg overalt og sperret lyset for småvekstene på bakken. Jeg stoppet flere ganger bare for å nyte synet, også uten å ta bilde.

En pust i bakken ved post 15, i østenden av Vågøyvannet.
En pust i bakken ved post 15, i østenden av Vågøyvannet.

Det er viktig å ha med seg både vann og næring på turer i varmt vær. Vi hadde begge deler. Men ved post #15, på østsida av vannet, ble vi enige om at det uansett var på tide med en liten pause. Niåringen delvis i sola, hunden og jeg i den skyggen vi klarte å finne blant de små skogsbjørkene som sto fornuftig plassert.

Børvasstindan bak åskammen som blir til Junkerfjellet
Børvasstindan bak åskammen som blir til Junkerfjellet

Noe av det fine med Bodømarka er at den ikke har så veldig store høydeforskjeller, og man trenger ikke slite seg ut for å få fin utsikt. Og utsikta endrer seg hele tida – det er alltid noe fint å se på. Dette bildet av Børvasstindan er knipset fra sørlia av Keiservarden, og den grønne åskammen blir ettehvert til Junkerfjellet utenfor høye bildekant.

Fasit etter turen viste 14 kilometer, fem og en halv time gangtid, seks poster og 39 poeng, om jeg ikke husker feil. Middagen smakte kjempegodt da vi kom hjem.

Paradisbukta er en klisjé

 Det var solnedgang, det var latter, det var sang…

Sitter her på berget og ser utover havet…

Det var en gang en sommer…

Alle de tre linjene over her er starten på hver sin sang, sanger som trygt kan karakteriseres som ‘sommerhit’, som en ‘klassiker’ og som en enerverende gjenganger på radioer, nachspiel, karaoker og sånt noe. Hvorfor de har blitt det, kan kanskje diskuteres. Klisjeer blir til fordi de gjentas så ofte. Men grunnen til at de gjentas så ofte, er gjerne at de oppleves som sanne, som beskrivende, at de er gjenkjennelige for tilhøreren. De bare gror seg fast, på et vis.

To båter med en drøy håndfull personer i hver. Perfekt kveld.
To båter med en drøy håndfull personer i hver. Perfekt kveld.

Alle disse sangene, i tur og orden, gikk av seg selv inni hodet mitt en kveld tidligere i uka. Sammen med gode venner i hjelpekorpset var jeg nemlig på båttur til Paradisbukta, ytterst på Store Hjertøya, som ligger omtrent i innseilinga til Bodø. Det går ikke bilvei eller ferge dit, man må komme seg frem for egen maskin, for egen kjøl. Noen kommer i kajakk, noen i seilbåt, noen i lystbåt. Vi kom dit i en liten båt, noen som campet der hadde kommet i kano.

Båten forankret i Paradisbukta, stranda sørvendt med utsikt mot Sandhornet.
Båten forankret i Paradisbukta, stranda sørvendt med utsikt mot Sandhornet.

Det var rett og slett en drømmekveld i Bodøs skjærgård. Vi spilte kubb på stranda. Noen av oss gikk på fotosafari på berg og knauser. Vi laget ei lita grue og grilla mat. Hunden kunne være løs, og han stakk ingen steder. Vi snakket litt med kanopadlerne som hadde ankommet før oss, og stemninga var god. Det var mange gode samtaler, og båtene duvet i takt med bølgene mot stranda.

Farvel og godnatt, Paradisbukta. Vi kommer tilbake.
Farvel og godnatt, Paradisbukta. Vi kommer tilbake.

Man kan ikke si noe på omgivelsene. Jeg kan ikke si noe på selskapet. Været var upåklagelig, hunden var lykkelig, maten var god og … jah. Jeg tror jeg må si det med De Lillos:

[Det]… er en klisjé, men hva gjør vel det?

Så kom sommeren

Så kom godværet. Ikke bare godværet, men også temperaturen.

Utefrokost: Vannmelon og eplebiter
Utefrokost

Jeg vet ikke hvor lenge det varer, men det er mye mulig sommeren kom i pinsehelga. For plutselig var det ikke lenger bare sol – det var også fin temperatur. Jeg kunne spise frokost på den østvendte trappa mi. Hunden ville gjerne være ute i bånd, og det fikk han lov til. De lykkelige sukkene gikk gjennom hele kroppen hans da han byttet stilling i gresset; fra å ligge i en krøll til å ligge utstrakt i gresset og la nesen vibrere av inntrykk og dufter.

Menyen fulgte årstida. Jeg hadde ikke lenger lyst på grovbrød og brunost – jeg ville ha noe lett. En kvart vannmelon og et par epler ble til frokost denne morgenen. Sola varmet fjeset, og jeg gikk barbeint ute. Senere på dagen gjorde jeg sogar hagearbeid, et dugelig stykke arbeid for å forberede botaniske gleder senere utover sommeren.

Nå tror jeg kanskje sommeren er her. Så får vi se hvor lenge den varer.

Det kommer en baby til Bodø

Venninna mi bor et annet sted i landet, men har valgt å komme til Bodø for å få babyen sin. Om halvannen måned er det på tide å hilse den nye verdensborgeren velkommen.

Havskummønster, sier Pickles. Ja, sier jeg.
Havskummønster, sier Pickles. Ja, sier jeg.

Hun ønsket seg et babyteppe da vi snakket om saken. Jeg fant mønster hos Pickles og har strikket babyteppe i havskum-mønster. Det var lett å strikke, og jeg liker å se på mønsteret. I dag ble jeg ferdig. Nå er trådene festet og pleddet dampet, deretter ferdig innpakket.

Trådene er festet og pleddet er dampet. Om en drøy måned skal babyen komme.
Trådene er festet og pleddet er dampet. Om en drøy måned skal babyen komme.

Jeg har forlengst innsett at jeg har hatt gravide venninner i over 20 år. Helt siden et par år etter videregående skole har det vært en eller flere i min krets som har vært gravide, så også nå. Senest for et par dager siden fikk jeg vite om et vennepar som venter barn før jul; et svangerskap som var uplanlagt, men som like fullt er kjærkomment når de bare har vennet seg til tanken.

Det blir ikke slutt på babytøystrikkinga med det første, med andre ord. Neste post på programmet er et sett til baby etter mønster fra Klompelompe. De har tøysete navn på plaggene, men nydelige klær som etter sigende er lette å strikke.

Bilde lånt fra Klompelompe, som står for mønster til nydelige babyplagg.
Bilde lånt fra Klompelompe, som står for mønster til nydelige babyplagg.

Planen er å lage et sett med bukse, jakke, body, lue, votter og sokker til den lille som skal komme. Hvis ultralyden viser jente, skal du ikke se bort fra at det også blir en kjole. Vi får se. Det blir ikke samme farger som på bildet over men det blir opptil flere av plaggene som er avbildet der. Greit at det er en stund til den babyen kommer, med andre ord.