En helt genial investering

Noen ganger klaffer ikke ting. Andre gang klaffer det så bra at det nesten ikke kan beskrives. Jeg og primusen min har omsider blitt bestevenner, og jeg benytter nesten enhver anledning til å ta den med på tur og lage mat ute. Som nå nylig.

Alt klart for utemiddag!
Alt klart for utemiddag!

Her ser du primus, to flasker med pannekakerøre på, sukker og stormkjøkken. I tillegg har jeg med en termos med kokende vann, så noen kunne ta kaffe og andre kakao. Og viktigst av alt: Godt selskap. Det er fint å være på tur alene med hunden, men det er innmari fint med selskap også, når det er av rette sorten.

IMG_4454
Utepannekaker!

Dagens meny var enkel: Pannekaker med sukker på. Jeg bruker ei teflonbelagt steikepanne, og da går det som en fryd å steke pannekaker. Primusen sørger for at det er varmt på et blunk. Røra var hjemmelaget, på gamlemåten. Jeg har ikke noe imot poseløsninger, men hjemmelaget er definitivt best. Vi var tre stykker rundt bordet, og hver og en fikk sine pannekaker i tur og orden. Hundene fikk hundemat servert i lyngen, skjønt det ble litt pannekakesmaking på dem også.

IMG_4457
Post-pannekake-hvil…

Hunden min så ut omtrent sånn som jeg følte meg etter pannekakeutemiddag: Fullstendig avslappet og en smule søvnig… Å skaffe seg rett gassboks til brenneren sånn at jeg har en fungerende primusløsning er utvilsomt den beste investeringen jeg har gjort på veldig, veldig lenge.

Advertisements

Hvorfor jeg elsker høsten

Det er mange som syns det er kjipt når sommeren er over, temperaturen forsvinner og sola går ned stadig tidligere for hver dag som går. Jeg er ikke blant dem. Jeg liker høsten, særlig etter at sensommeren ble så fin som den var i år. Det er mye å fryde seg over denne gangen.

Høstfargene kommer!
Høstfargene kommer!

Jeg er glad i høstfarger. Når de smyger seg inn, litt matt gult blant det grønne, noen gnistrende røde osper midt i en bjørkeskog… Det gjør seg. Jeg er så heldig at jeg ser rett ut på høstfargene når jeg ser ut stuevinduet fra min posisjon i sofaen, og nå som foten er i stadig bedring, er det godt å komme seg ut og inspisere høstens anmarsj. Den har kommet kortere her ved kysten enn den har bare litt lenger inn i landet – men det forandrer seg raskt. Er vi heldige, blir det en såpass tørr høst at de gyldne fargene får skikkelig feste og varer ei stund. Jeg vet ikke med deg, men jeg er mye ute i naturen i disse dagene.

IMG_2878
Einebær – en kjærkommen ingrediens i bl.a. viltgryte utover høsten.

Høsten er også fin for å bokstavelig talt høste av naturen. Jeg er ingen soppentusiast, men min glede var overmåte stor da jeg gikk meg på disse einebærene her om dagen. Einebær er nydelig å ha i brunsauser og viltgryter, og som krydder i annen mat utover høsten. Jeg liker å plukke einebær selv, tørke dem i ovnen og ha dem på tett glass. Da har man godt smakstilskudd til mat utover høsten og vinteren og resten av året, helt til neste plukkesesong. I fjor fant jeg ikke så mye blå einebær, så jeg har spart godt på de jeg plukka for to år siden. I år ser det ut til å være mer tilgjengelig, og jeg fryder meg over det. Kanskje blir det noen jeg kjenner som får et lite glass einebær til jul også. Jeg vet om ei som ønsker seg ekte vare i stedet for dyre glass fra krydderhylla på butikken…

Lesegleden er på topp
Lesegleden er på topp

Det er så mye bra å lese om dagen! Lesegleden fra i sommer har ikke avtatt, og jeg har lest ganske mange bøker de siste ukene. For noen dager siden gikk jeg innom biblioteket og fant meg et par bøker på måfå blant dem som var utstilt der. En av dem ser du her, den øverste, skrevet av Hanif Kureishi. Boka som ligger under, Coetzee, har jeg fått fra ei forlagsjobbende venninne. Begge skal til pers i løpet av denne uka, har jeg tenkt. En god høstkveld kan gjerne by på fin bakgrunnsmusikk mens jeg leser ei bok og drikker te, mens stearinlysene blafrer i vinduskarmen og hunden krøller seg på matta. For eksempel.

Strikkeglede - her representert ved noe som skal bli sokker til ei venninne.
Strikkeglede – jeg har flere prosjekter gående på en gang.

Sensommer og tidlig høst med brukket fot har gitt meg mye stillesittende tid, og noe av den har blitt brukt til strikking. Nå er gipsen av foten og jeg er mer mobil, men strikkegleden har vedvart. Når jeg ikke orker å lese eller føler for ‘å holde på med noe’ på et eller annet vis, kan jeg gjerne sette meg ned med Netflix og strikketøy. Jeg har nylig strikket ferdig flere ting som skal bli julegaver, og har en balje full av garn som skal bli til fornuftige ting mellom nå og jul. I øyeblikket holder jeg på med en voksen-genser, et par sokker og en babyjakke. I går gjorde jeg ferdig et skjerf og en kjøkkenklut. På lista står to par sokker, en barnegenser og et par votter. Blant annet.

Jeg er glad for at høsten bare såvidt har begynt.

Another day for you and me in paradise

Jeg er ingen stor fan av Phil Collins, bare så det er sagt. Men noen ganger får han uttrykt det jeg tenker. «It’s just another day for you and me in paradise» heter det i en av hans mest kjente låter. Jeg kunne ikke sagt det mer presist selv.

Ved er det nok av i terrenget. Heldigvis.
Ved er det nok av i terrenget. Heldigvis.

Det var sol, det var varme, det var nesten vindstille i blåsebyen og dalstroka innafor, og i det hele tatt – det var sommer, selv om det bare er mai. Da blir man ikke værende hjemme. Tvert imot. Målet var å dra ut på tur uten å gå alt for langt og slite så veldig mye. Det klarte vi, med god margin. Ikke trengte vi å bære med oss vedsekk hjemmefra for å lage bål heller – i terrenget fantes mer enn nok av nedfallstrær som kunne brukes. Her har et par herremenn vært på vedsankertur i fem minutter. De kom tilbake med mer enn nok, og restene lot vi ligge til nestemann da vi dro.

IMG_9197
Glade hunder har nok å holde på med!

Området vi var i, er regulert til dressurområde for hunder. Der er det unntak fra båndtvangen, og våre to medbrakte kunne nyte friheten uten å være i bånd det aller meste av tida. Det visste de å utnytte. Lyng, myr, gjørmehull, vierkjerr, bergrabber og mosedekt bunn – det var nok å snuse på, og nok å følge med på. Særlig viktig å tisse akkurat der kompisen har tisset, bare litt høyere og sterkere. Såklart. Varmen var heller ikke noe problem, all den tid de hadde tilgang på skygge – og et digert vann de kunne drikke fra og kjøle seg ned i.

IMG_9201
Så gjør vi så når vi kjøler vår kropp…

– Trur dåkk æ tør å bad? Ingen av oss gadd å si nei, for vi visste utfallet – han ville bade uansett. Målet var dels å kjøle kroppen og føle seg forfrisket etter å relativt nettopp ha tilbakelagt en lang kjøretur på kort tid, dels å få hunden uti. Mannen i bildet hadde såvidt dukket opp igjen og snudd seg med ansiktet mot land før dyret på bildet var i vannet. Han drakk mens han svømte, og lot til å være strålende fornøyd.

IMG_9209
Det beste med hele turen kommer fra havet.

Vi leker ikke butikk – vi gjør det ordentlig. Så det er ikke medbrakt ved og grillpølser fra Gilde som gjelder. Nei, her er det lokale furustammer og annet lokalt samlet trevirke som tas i bruk. Grillen er laget av ferske bjørkekvister som er flettet sammen. Oppå den? Der ligger hvalkjøtt fra et ungdyr av årets fangst, kjøpt i Øksnes. Kjøttet var forhåndsmarinert noen timer i en hjemmelaget marinade som blant annet omfattet granskuddsirup fra i fjor vår.

Ikke rart vi ble mette og glade. Ikke rart det føltes som enda en dag i paradiset.

Egentlig skulle vi på konsert

Billettene var kjøpt, kvelden booka og vi var klare for konsert. Men så viste det seg at denne kvelden var eneste mulighet til å få til et besøk akkurat slik vi ville mens gjesten er her. Så på ti minutters varsel gjorde vi om på planene, kastet oss i bilen og kjørte et helt annet sted. Jeg angra ikke et sekund.

Hundene kom etterhvert tilbake dit de bor
Hundene kom etterhvert tilbake dit de bor

Vi dro til en fyr jeg kjenner som driver med hunder, med langdistanse hundekjøring. Et vell av alaska huskyer møtte oss da vi kom inn i hundegården der de løp løse omkring. Valper, voksne og nesten gamle hunder om hverandre. Og jeg kjente at det var godt – det er alt for lenge siden jeg har vært inne i en kennel. Alt for lenge. Vi koste med kosegrisene og pratet med høvdingen (hundekjøreren) og nøt omgivelsene. Selv hun som angivelig er redd hunder, lot til å storkose seg i mylderet av pelskledde begeistrede firbeinte. Til sist hentet vi min egen pelsdott og bestevenninna hans, så fikk de sosialisert seg litt de også. Gjensynsgleden mellom hunden min og de to søskenene hans som bor her, var påfallende.

Steigtinden
Steigtinden sett fra øst, i som lyser opp Vatnvatnet.

Det var noen skyer her og der, men likevel var himmelen nesten klar. En stor og tydelig ring avtegnet seg rundt månen, som er full i natt. Stjernene blinket, Venus lyste gul og på andre sida av Vatnvatnet var det lys på noen hytter. Steigtinden er ugjenkjennelig når man ser den fra øst, bare en liten knort på toppen av en høyde. I virkeligheten ser den som regel ut som en hatt fra de fleste andre vinkler. Vi har bare stoppet bilen et lite øyeblikk på vei ned til virkeligheten igjen. Heldigvis er kvelder som dette også virkelighet.

2011 I love you

Heggmoen
Heggmoen, med Sjunkhatten Nasjonalpark i bakgrunnen. Vatnvatnet t.h.

Jeg hadde nesten glemt hvor deilig det kan være med sommer. Det er bare et par år siden vi hadde en drømmesommer (sjekk arkivet mitt fra juni til august 2009, for eksempel), men i fjor var sommeren kjip helt frem til august. Dette året har visst den første delen av juni bestemt seg for å vise seg fra sin beste side – masse dager med sol og varme, og noen mellomvarme om enn våte dager innimellom. Når jeg ikke jobber, er jeg ute nesten så mye jeg kan. Og så streifer jeg litt, både kortere og lengre omveier.

Kveldstur
Kveldstur

Reise med tog. Reise med bil. Reise med buss. Reise med båt. Fiske. Vandre. Fange rumpetroll i gamle syltetøyglass. Grille. Ta noen orienteringsposter. Jobbe litt innimellom. Ligge i hengekøya og titte på himmelen. Sitte på et svaberg i fjæra og se småbåtfolket dorge seg koksei mens den firbeinte tusler rundt og snuser på sporene etter ørna og bader i små kulper. Vasse. Bade. Lese mange bøker på få dager. Jobbe litt innimellom.

Kveldshimmel
Stakkars lillebror må leve med denne kveldsutsikta

Hva er det som gjenstår? Vel. Overnatte i telt. Fiske i Skorrigorri og Falkflaugdalen. Passe ei firbeint frøken i noen uker. Et par toppturer. Flere orienteringsposter. Reiseradioen. Noe jobbing. Streife i fjellet på dagsturer. Utforske Junkerdalen. Lese Paul Auster, Sofi Oksanen og noen andre bøker. Klø på myggstikk. Lese faglitteratur. Plukke blomster. Feire sankthans på ei hytte i skogen med fine folk.

It’s a hard-knock life…

Litt utenfor resten av verden

Hundespannet til Reidar
Hundespann i solnedgang over vidda

Sorry. Jeg lever ikke her lenger. VM og skiskytere får ha meg unnskyldt, de er ikke lenger relevante og jeg følger ikke med. Hundekjørersesongens siste og kanskje vakreste eventyr er i gang – Finnmarksløpet startet i går. Jeg er kennelbarnevakt hos Reidar Steinmark, som deltar i det ‘korte’ Finnmarksløpet FL500. I samme farta oppdaterer jeg blogg for ham underveis.

Utsikta oppi bakken
Her i farvannet holder jeg til noen dager

Selv om jeg holder mer enn ett øye på FL500, kan jeg ikke dy meg for å også være lidenskapelig opptatt av FL1000 – det ‘lange’ Finnmarksløpet. Flere av mine venner og kjente kjører der, og noen konkurrerer helt i toppen. Både arrangøren og NRK har en side hvor noen av kjørerne kan følges i kartet ved hjelp av GPS-sendere. Er det rart man blir hekta?

NRK følger løpet for tredje år på rad (2009, 2010) og i går var den første sendingen. I kveld starter det på NRK1 klokka 20:50. Jeg gleder meg allerede!

 

Leketid
Brødrene Emre (foran) og Elmer (bak) er ikke lenge i ro ute

I mellomtida koser jeg meg med to voksne, fire valper (inkludert min egen) og en hushund – en liten australsk terrier som akkurat nå sover godt. Alle har de fått morgenmat og herja lenge og vel med hverandre ute i hundegården. Da kan de hvile litt med god samvittighet. Sola har ikke helt brutt igjennom, og derfor er det flere som velger å ligge inne i halmen i hundehuset fremfor å ligge på taket.

Det er i sannhet et hundeliv om dagen – og godt er det!