Når det er sommer på Kjerringøy

Å være på Kjerringøy er noe helt for seg selv. Det begynner allerede når man kommer av ferga og vet at det ikke er vits i å kjøre fort, for det dukker ofte opp noe uforutsett langs veien. Så også denne gang; en reinsdyrbukk, et par kyr og noen sauer hadde tilholdt midt i veibanen der vi forsøkte å kjøre nordover fra fergeleiet på Misten. Men hva gjør vel det? Vi tok det med ro og hadde allverdens med tid. Vi var på utflukt og måtte ikke rekke noe som helst.

Glade unger!

En av de i følget vårt visste om et helt spesielt sted et stykke nord for handelsstedet å Kjerringøy, et sted som angivelig var egnet for utflukt, særlig med barn. Det viste seg å stemme hundre prosent. Ei langgrunn sandstrand med lite tang og ekle kryp. Berg, lyng og gress helt ned i fjæresteinene. Ei bukt som ga skjerming for vinden. Bjørkeskog som mildnet de få vinddragene som nådde frem. Bålplass. For å nevne noe.

Det tok ikke fem minutter fra vi hadde slått oss ned før ungene var i full sving et stykke uti vannet, før grillen var fyrt opp, før de voksne hadde funnet seg hvert sitt gode sted å sitte, før hunden fant sin plass i skyggelagt lyng.

Det er mye man finner i fjæra

Åh. Så. Godt.

Lørdagslunsj i det fri

Vi hadde kjørt hjemmefra rett etter frokost og det var snart tid for lunsj ute i det fri.  Jeg gikk for en sunn og lett laget variant. Hjemme hadde jeg forberedt laksefilét pakket inn i folie sammen med en dæsj smør, oppskåret gulrot og litt løk. I fjæra la jeg det på grillen og lot det steke rolig. Da det nærma seg ferdig, la jeg nudler i kokt vann med buljongkrydder i og lot nudlene svelle seg myke og ferdige. Deretter var det egentlig bare å sike av buljongvannet, blande inn fisk og grønnsaker, og helle soyasausen over. Det ble et herremåltid på berget!

Og jeg har allerede tenkt på hva jeg skal ta med for å spise neste gang jeg kommer hit. For at det blir telttur her i løpet av sommeren er hevet over enhver tvil.

Turkompisen var med

Jeg hadde på forhånd vært litt i tvil om jeg skulle ta hunden med, for jeg var redd det ville bli for varmt for ham. Men tvilen kom tiltalte tilgode, og han fikk være med. Det angret jeg ikke på. Han koste seg i gress og lyng, snuten gikk på høygir og han trivdes på et berg med god utsikt mot både grillen og mot badende barn som plasket og herjet.  Det var lett å knyte ham fast til ei grein på et tre og la ham ha litt radius, samtidig som han ikke hadde noen mulighet for å stikke av. Og heldigvis – heldigvis! – er han polarhund. Pelsen er så tykk at insektene som forsøkte å få en bit av ham, ikke klarte å komme seg langt nok innover i pelsen til å nå huden. Puh.

Fjellene. Jeg blir aldri lei.

Det er noe med Kjerringøy; en slags ro som senker seg når man kommer over med ferga. En slags stilltiende aksept av at det ikke skjer så mye, og det er heller ikke meningen at det skal skje så mye.  På handelsstedet, i sentrum av Kjerringøy, der det er butikk og spisested og gallerier og sånt forskjellig, i tillegg til muséet, kan det være endel folk og biler og halloi. Men kommer du deg bare bittelitt lenger nord, er det tilbakelagt før du vet ordet av det. Da er det bare deg, omgivelsene og hvilepuls så langt øyet rekker.

Jeg har bare såvidt begynt å utforske de litt nordligere delene av Kjerringøy. Noe sier meg at det blir flere turer dit om ikke lenge – det er mye igjen å utforske. Heldigvis.

Reklamer

Sommerminner

Bunesfjorden på Reine ei helg i juli

Fire store, tre litt mindre (i alle fall yngre…) og to på fire bein. Det er alt man trenger for å ha ei fantastisk helg i Lofoten på sommeren. Heldigvis.

Kanelsnurr fra steinovnsbakeriet på Å

Ting man rekker før ferga skal gå: Stikke til Å for å kjøpe en av de legendariske kanelsnurrene. Vi angra ikke på den omveien, gitt.

Emre og Nanuk følger med når tiåringen bader i Vatnvatnet

– Se, nu tar æ bomba!
[PLASK!]
– Voffvoffvoff, han falt i vannet, voff voff. Åja, han kom seg opp igjen. Voffboffboff, du må ikke skremme oss sånn.

Kveldsmat ved Børvatnet i godt selskap

– Ska vi hiv oss i biln og spis kveldsmatn ute en plass?
– JA! Det gjør vi.
Så det gjorde vi. Børvatnet ble målet. Det var det ingen som angret på, verken der og da eller i ettertid.

Sommergjestene fra Tyskland bader på stranda i Kvalvika

– Kann man wirklich so nah an die Stadt baden gehen?
– Ja, von hier aus kann man sogar dahin laufen, wenn man möchtet. Die Strand liegt gleich in der Nähe!
Tyskerne fikk atter en gang en påtagelig innføring i hvordan nyte Bodø-livet.

I verkstedet til båtbygger Ulf på Kjerringøy

Stengt dør. Åpent vindu.
[Bank-bank!]
– Eh… jah?
– Hei Ulf! Du, kan vi få kom inn og se på verkstedet dett, eller e du veldig opptatt?
– Nei, dåkker ska bære kom inn!
Så det gjorde vi.

Bodøsommeren #3: Kjerringøy

IMG_4365

Krambua (grått tak) og hovedhuset er to av de mest sentrale byggene på handelsstedet, i dag som for 200 år siden.

Det er vanskelig å tilbringe sommertid i Bodø uten en eller flere ganger å havne på Kjerringøy og det gamle handelsstedet. Hver eneste sommer siden jeg flyttet til Bodø har jeg vært der opptil flere ganger sammen med gjester, og det er ikke fritt for at man kan havne der resten av året også. Juletida er magisk der ute. På handelsstedet er det alltid lurt å starte med en tur i hovedbygget for å se og høre bildespillet som presenterer stedet og dets historie, før man tar beina fatt og ser på alt som er å se på. Det er mye. Og verdt hvert et skritt.

Knut Hamsun er godt plassert i fjæra og skuer mot handelsstedet - eller var det Sirilund?

Knut Hamsun er godt plassert i fjæra og skuer mot handelsstedet – eller var det Sirilund?

Knut Hamsun er blant de mange som oppholdt seg på Kjerringøy i handelsstedets glansdager. Han lånte også penger av væreieren for å dra til USA, om jeg ikke husker feil. Flere av Hamsuns romaner handler om et fiskevær som heter Sirilund, og det er forbløffende likt Kjerringøy. Handelsmannen Mack i Hamsuns verker er i virkeligheten Kjerringøys handelsmann Zahl. Det er mye å legge merke til på Kjerringøya for den som elsker Hamsun – også.

IMG_4359

Erika gjør en strålende jobb som guide og omviser på handelsstedet på Kjerringøy. Her på brua opp til fiskebruket.

Omviserne på handelsstedet er vanligvis tidsriktig kledd i forhold til hva som var standard og stil i stedets glanstid. Kjerringøy Handelssted ligger under Nordlandsmuséet og guidene er ansatt der. De forteller gjerne og velvillig om hvordan livet på Kjerringøy artet seg i hine hårde dager, og jeg har til dags dato tilgode å møte en gretten omviser der. Det virker som om alle gjør jobben med lidenskap, ikke bare ‘fordi det er en jobb’. Det merker gjestene, jeg selv inkludert.

IMG_4367

Nordlandsbåt i det ene naustet på handelsstedet

Det er ikke bare hus og bygninger som er verdt å se på Kjerringøy. Et par hundre meter fra handelsstedet – man kan gå langs asfaltert vei eller velge ‘kjærlighetsstien’ gjennom skogen – finner man huset hvor båtbygger Ulf Mikalsen holder til. Han bygger, restaurerer og vedlikeholder gamle nordlandsbåter og færinger og denslags, og han forteller mer enn gjerne om både arbeidet, båtene og virksomheten de sto i. Akkurat denne båten (på bildet) er ferdig og står i et av naustene på handelsstedet, men i båtbyggerens arbeidsnaust kan du se slike bli til mens du kjenner lukta av tre, tjære og høvelspon i nesen.

IMG_4373

Det er kort vei mellom byggene på handelsstedet – og Hamsun følger godt med, ser det ut til.

Noe av det fineste med Kjerringøy er at det attraktive ikke bare består av handelsstedet og tilliggende bygg og attraksjoner. På Kjerringøy er naturen helt ekstraordinær, selv for Nord-Norge å være. Her finnes ei strand for hver innbygger, her kan du gå fra fjære til fjell raskere enn du rekker å si ‘poff’, her kan du klatre spektakulære ruter i verdensklasse, her kan du fiske i både fersk- og saltvann, her kan du padle kajakk eller sykle eller … jah, du skjønner tegninga. Jeg tror aldri jeg blir ferdig med Kjerringøy, på en god måte, og jeg tror ikke jeg har møtt noen som ikke har trivdes og funnet noe de likte der.

Noe av det fineste med Bodøsommer er Kjerringøy. Om et par uker får jeg feriegjester. Du kan jo gjette på hvor vi skal innom…

For ordens skyld: Bildene er ikke tatt på sommeren! De er tatt om våren.