La bøkene slippe frem

Jeg har oppdaget i det siste at så snart jeg skaper litt rom for bøker i livet mitt, blir appetitten på å lese enda større. Når jeg bare lukker laptopen i stedet for å surfe formålsløst omkring på internett, når jeg dropper Netflix til fordel for en ordentlig, gammeldags CD, når jeg blir lei av strikkepinner en stakket stund – DA kommer bøkene frem.

Jeg møtte nylig ei venninne som jeg ikke har sett siden bursdagen min ved påsketider. Hun hadde med en forsinket bursdagsgave til meg, et gavekort på ARK. Jeg var innom nærmeste Ark-bokhandel ganske raskt etterpå, og fant meg et par bøker jeg bar på mens jeg så meg omkring i hyllene.

Da overhørte jeg et par ansatte som snakket med en annen kunde som var innom. Det viser seg at Ark på kommende lørdag starter et mai-salg på bøker, et salg de sa er større enn Mammutsalget. Dermed var jeg ikke sen om å legge fra meg de bøkene jeg hadde plukket. Jeg kommer heller tilbake når maisalget er i gang og jeg kan få flere bøker for pengene!

Lykke i posten!
Lykke i posten!

Og under over alle under: Da jeg kom hjem fra cafe- og Ark-besøk, fant jeg en pakke fra amazon.com i postkassen min. To bøker som jeg bestilte for ei stund siden fant det for godt å ankomme akkurat den dagen jeg hadde opparbeidet meg litt ekstra appetitt på å lese nye bøker. Paul Auster sin Winter Journal har jeg siklet på en god stund allerede, og Tove Jansson-boka ble jeg obs på i et av Glamourbibliotekarens mange «Kva las du no?»-innlegg, hvor bloggleserne hennes forteller om hvilke bøker de holder på med.

Jeg tror det blir Jansson-boka som får være med nordover på tur nå når det blir langhelg. Jeg skal lese på hyttetrappa, jeg skal lese i lyngen, jeg skal lese foran peisen om kvelden, har jeg tenkt, og kanskje på en stein i fjæra. Sannsynligvis rekker jeg mer enn èn bok, når jeg tenker meg om. Så kanskje Auster får bli med, han også? Det skal du ikke se bort fra.

Sett fra sjøen

Absolute Lødingen. Fra sjøsida.
Absolute Lødingen. Fra sjøsida.

Hvis du kjører gjennom Lødingen, ser du den ikke. Hvis du reiser til eller fra Lofoten og legger turen via ferga mellom Lødingen og Bognes ser du det heller ikke. Går du gjennom Lødingen sentrum, aner du ikke hva du går glipp av.

Men hvis du nærmer deg Lødingen fra sjøsida, kan du knapt unngå å se denne vegget. Kommer du i båt til ei av småkaiene, ikke der ferga legger til, vil øynene dine dras mot disse motivene. Eller du kan, som jeg, tusle en tur så langt ut på bryggene du kommer, og så snu deg. Da ser du dette.

Endeveggen på det jeg tror er et fiskebruk er full av motiver. De kommer åpenbart fra ulike artisters hånd, noen gjennomtenkt og andre mer impulsive av karakter. Noen steder overlapper et motiv det neste. Men mannen til venstre og de to reinsdyrene midt i bildet har fått være i all hovedsak slik de opprinnelig ble laget, så langt jeg kan bedømme. Det finnes reindriftssamer i Lødingen-distriktet, så rein er et relativt vanlig syn i terrenget rundt. Hva som er greia med mannen til venstre er jeg mer usikker på, men også det motivet var forseggjort.

Vips var den lille avstikkeren mer enn verdt den energien det tok.

Stakkars, stakkars pappa

Nei, jeg kommer nok ikke i kveld likevel, sa han. – Veien er sperret for det har vært en trafikkulykke her, og jeg tror det blir stengt ei stund.

Vi prater litt til, jeg halvt forbauset over at han ikke er kommet lenger, og han forteller om ulykka som fant sted rett forbi hytta. Han skulle til ferga og etterhvert nedover hit igjen, jobben kaller, men det hjelper ikke med jobbkalling når veien blir stengt. Lenge stengt. – Jeg var andre…nei, tredje bil som kom til fra denne sida, sier han. Pausen varer et halv sekund for lenge. – Og det var ikke noe man kunne gjøre, den sto i full fyr med en gang og var helt overtent. Det tause halvsekundet sier alt.

Nå er han på hytta. Jeg hører på det han ikke sier hva han må tenke inni seg, hvordan han har det. Han som i flere uker har vært støttemannskap for noen som har vært i krevende førstelinjetjeneste i det lokale kriseteamet etter Utøya, er med ett selv i første linje – bokstavelig talt. Jeg vet han er profesjonell, vet at han takler det. Men det betyr ikke at han har det bra akkurat nå likevel. Han har alle kursene innenfor brann og redning, har vært godkjent røykdykker i lukkede rom og hele greia, men i kveld hjalp ingenting av det han har lært og erfart. Det var ikke noe han – eller andre – kunne gjøre.

I morgen kommer han hit, etter ei natt på hytta. Han skal få brunch og en lang, varm klem. Minst. Jeg håper han får sove i natt. Stakkars fine pappaen min.

(Og for ordens skyld: Stakkars alle andre involverte og/eller pårørende også…)

En digresjon: Jesus og disiplene på Vestfjorden

Jesus og disiplene i nordlandsbåt på Vestfjorden
Jesus og disiplene i nordlandsbåt på Vestfjorden

Dette bildet er en detalj av altertavla i Vestbygd Kirke i Lødingen kommune. Vestbygd ligger ytterst ute ved enden av en lang og dårlig vei – et fantastisk sted, men du må ville dit for å komme deg dit. Det er ikke noe sted man bare tilfeldigvis ramler forbi. Til gjengjeld er det veldig verdt turen.

Tilfellet ville det slik at diakonen i Vestbygd Kirke er en kjenning av noen jeg kjenner, så da jeg og en sommergjest var innom der en søndag i juli 2009, fikk vi ei omvisning i kirka. Motivet er henta fra den klassiske historien hvor Jesus stillet stormen. Folk her oppe relaterer til det – de vet hva storm på havet er! Det er dog et par morsomme detaljer med dette motivet. For det første er Jesus og disiplene avbildet i en Nordlandsbåt; en tradisjonell robåt som har vært vanlig ved kysten her. For det andre er de (og båten!) plassert på Vestfjorden, og fjellene på hver side i motivet er nøyaktig de samme fjellene som man ser når man er ute i båt på fjorden rett nedenfor kirka. Utsikta er fra ca Vestbygda og videre innover Vestfjorden og etterhvert Ofotfjorden.

Diakonen fortalte at hun hadde hatt en lokal femteklasse på besøk og omvisning i kirka, og som seg hør og bør ble de orientert om altertavla – dvs dette bildet. Vanligvis er elevene sånn middels interessert. Men denne dagen var det en gutt som la hodet på skakke og så delvis skeptisk, delvis bekymra ut. Diakonen lurte litt på hva det var han reagerte på med bildet, og spurte lett: «Er det noe du stusser på med bildet?» i retning gutten. Responsen kom kontant.

– Ja, æ ser at han derre Jesus og di disiplan ikkje kunn vær så båtvant som man skal ha det tell. Førr di e jo fem på den eine sia av båtn og sju på den anner, og det e jo uførrsekti! Den mått jo ligg skeivt i vannet og næsn bekk rundt! 😆

The Sound of Easter Silence

Bognes
Det er mye vær på et lite område
Påskesjarmør
Påskesjarmør i gult
Elgrester
Spor av elg overalt. Vi har sett fire dyr bare i dag.
Heimhavet
Hadselfjorden sett fra Myrland på Aust-Vågøya. Da bildet ble tatt, foregikk det fortsatt en redningsaksjon her. Fire personer druknet.
I Raftsundet
Trollfjorden midt i bildet. Svartsundet til høyre.
Digermulen
Digermulen i Raftsundet
Havvann og sand
Havet tegner i sanda
To- og firbeint lykke
2 x tobeint og 2 x firbeint
Lofotveggen sett fra nord i Vestfjorden
Lofotveggen bader i påskesol
Sol over Godøystraumen
Kveldssol i vest over Godøystraumen
Saltstraumen
Saltstraumen hviler aldri
Fru Elg
Kveldstreff i skogkanten

Livskraft i Lødingen

Husker du denne? Den har fått en oppfølger! Strømninger har et annet navn – og hører sammen med Livskraft.

Heidi Nygård: Livskraft (TRAFO)

Da jeg skrev det forrige innlegget, trodde jeg at tittelen på trafokunstverket jeg da presenterte het ‘Strømninger’. I virkeligheten het den ‘Kystkraft’, noe som stemmer bra med motivene. Denne trafoen heter Livskraft. Motivet på trafoen er simpelthen et hus som er skildret fra fire vinkler, vist på hver sin side av trafoen. Denne trafoen står bokstavelig talt midt i trafikken i Lødingen, for den er plassert i utkanten av parkeringsplassen hvor busser og taxi har sitt stoppested i Lødingen sentrum. Ica er rett over veien, og gata i bakken du ser bak trafoen fører opp til både butikker og sentrale offentlige bygg. Hvorvidt det er symbolsk at et kunstverk med navnet ‘Livskraft’ har en så sentral plassering i bybildet, vet jeg ikke.

Det er lys i vinduene, og jeg kan ikke dy meg for å tenke på sangen ‘folk i husan’. Lys i vinduene betyr at huset er bebodd, det gir varme, ly og forhåpentligvis ro til menneskene i der. Huset med varme og lys er en en kilde til livskraft for menneskene som bor der, og i tråd med det politiske budskapet i den nevnte sangen; bebodde hus langs kysten og i utkantstrøk er med på å gi liv til små lokalsamfunn, og til landet forøvrig. Så selv om jeg syns denne skulpturen er litt kjedelig, ser jeg likevel et underliggende budskap med mye symbolikk i seg – hvis jeg bare er villig til å se etter.

Jeg skulle gjerne gitt deg et musikalsk tilbakeblikk. Men selv om jeg har funnet sangen hos Synline, klarer jeg ikke finne url’en den spilles fra. Jeg håper du heller kan klikke på denne linken, så finner du videoen og sangen det gjelder helt nederst i innlegget. Enjoy! Og har du mer teknisk innsikt enn meg og vet hvordan dette kan gjøres, setter jeg pris på tilbakemelding 🙂

Trafokunstverket ‘Livskraft’ presenteres forøvrig som «en frittstående fortsettelse av prosjektet Trafo«, og det er Hålogaland Kraft og Lødingen kommune som står bak som sponsorer av verket.