Snart er det sommer

Neida. Jeg vet det er ei stund til. Men noen ganger, når man i embets medfør må dykke ned i bildearkivet for å finne ditt og datt. Da hender det at jeg kommer til å tenke på sommeren selv om det er hvitt og kaldt ute. Det hender sogar jeg gleder meg, selv om jeg elsker vinteren. Så derfor. Dette er noe av det jeg ser frem til, sånn etterhvert.

IMAG3886
Grilling i fjæra en sen sommerkveld
IMG_9321
Rolige dager ved et godt ørretvann i Trøndelag
IMG_9657
Midnattsolfisking i Saltstraumen
IMG_9743
Sommernetter under åpen himmel og i høyt gress
telttur
Telt! Mer telting i 2016!

Når sommardagen ligg utover landet

…er det best å utnytte den så lenge det varer. Tro meg – vi vet hvordan det skal gjøres!

IMG_2521
Lykken er ei egen øy på flo sjø!

Det er ei halv mil fra stua mi til Ausvika. Vi tok turen, med hver vår sekk på ryggen og hunden i bånd. Da vi kom frem, var der venner for både store og små. Timene gikk raskt og ingenting hastet.

IMG_2530
Veeeldig slitsom tanteferie, gitt.

Da de var babyer, likte jeg at de var så fordringsløse og koseglade. Hold dem i armene og kos. Da de var små, likte jeg alt de lurte på og øynene som ble store som tinntallerkener hver gang de lærte noe nytt som også var spennende. Ha øynene godt festet på dem på ethvert tidspunkt. Nå er de på grensen til tenåringer, og jeg elsker hvordan de utvikler seg til å bli hver sin person, med forskjeller og ulikheter på mange områder, og likevel mye felles. Slipp dem løs dit de vil, og kast et blikk på dem nå og da. Det er alt som kreves.

IMG_2559
Trønder i kveldssol

Gode venner er fint å ha. Særlig når de tar hele gjenget med til Saltstraumen og prøver fiskestanga og drikker kaffe og lar seg underholde av barn som aldri, aldri, aldri vil legge seg så lenge det er lyst.

IMG_2578
My girls in awe. Saltstraumen ble en stor opplevelse.

Vi så stilla, og vi så straumen. Når barn lar seg overvelde av naturopplevelser uten å syns at det blir kjedelig, er det bare å takke sin Skaper. Disse jentene hadde talløse spørsmål og fikk så mange svar vi rakk. Hvorfor bobler det? Hvor skal vannet? Hva hadde skjedd om jeg hoppa uti her? Enn hvis jeg hadde dykkerdrakt og oksygen? Var det her bestefar lærte å svømme? Hva er det som er på bunnen her? Er det farlig å kjøre i båt der? Jeg tror ikke de har vært i Saltstraumen for siste gang, akkurat.

IMG_2590
Gyldne dager. Og netter.

Mange klager på at barn og unge knapt ser naturen, men foretrekker skjermer. Jeg opplever disse to annerledes. De ser naturen og lar seg overvelde av den, og i gleden bruker de skjerm –  insta og snap – for å dele gleden og opplevelsen med venner de er glad i, eller foreldrene (som er noen hundre km unna). De ser virkelig, også det som ikke lar seg fange i noen megapixler. Og jeg elsker det. Jeg elsker dem.

Når alt stemmer i Saltstraumen

Kveldsfisking i Saltstraumen er ikke ensomt
Kveldsfisking i Saltstraumen er ikke ensomt

Hun har bodd her i flere år, men har nesten aldri vært i Saltstraumen. Det er en halvtime fra byen, og hun har knapt kjørt gjennom Saltstraumen og stoppa èn gang, sammen med noen andre. Det er ikke akkurat skammelig. Det er mer trist. Da hun uttrykte ønske om å forsøke seg på fisking i Saltstraumen en sommerkveld, var jeg derfor ikke sen å be. Da vi kom frem, var vi langt fra alene.

IMG_9612
Veldig nysgjerrige – men de klarte å ikke forsøke å stjele…

Vi hadde planlagt tidspunktet et par dager på forhånd, og et par venner ble med. I tillegg var det sommer og finvær. Det betyr at man aldri er alene ved Saltstraumen, ikke på sånne tidspunkter. En storfamilie var der da vi kom, og flere kom etter oss, men med litt hensyn og høflighet er det rom for mange uten at det blir for tett. At omgivelsene liker hundene jeg hadde med, er ren bonus.

IMG_9626
Gutta på tur!

Storfamilien som holdt til der vi var, var en studie i harmoni og fellesskap. De bytta på å fiske, sløye, agne, sitte … og bare kose seg. Alle gikk overens og var glade, rett og slett. Kanskje det er sommeren som gjør det? Disse to gutta fant ut at de fikk veldig fin oversikt over alt som skjedde i nærheten når de satte seg på taket av gapahuken. De satt i minst to minutter før de var overalt rundtomkring igjen.

IMG_9641
Ikke bare fisking

Det var ikke alle som var like interessert i fiskinga, men hva gjør vel det? Denne dama hadde en mann som fiska kontinuerlig og uten opphør. Han dro en hel del småsei og hadde åpenbart gjort det før. Selv satt hun med ei bok i fanget, ei bok hun tidvis lot ligge i fanget mens blikket vandret rundt omkring over omgivelsen. Ørene fulgte åpenbart godt med på det som skjedde i nærheten, og det ble noen hyggelige replikkvekslinger dann og vann. Alt er så enkelt og vennlig når det er sommer og varmt og lyst.

IMG_9667
Karoline i midnattsol

Vi kom dit sent, men klokka spiller knapt noen rolle når man er ute på kvelder som denne. Ingen av oss skulle noe neste morgen. Vi bytta på å fiske, men hun fiska klart mest – kanskje i kompaniskap med en av de andre i vårt følge. Straumen kom inn; det gikk mot flo. Virvlene, de grønnhvitbrusende kjelene som oppstår hele tida når straumen beveger seg, hadde ei vanvittig fart. Kastet du mot venstre, tok det tre sekunder før sluken din var 40 meter til høyre for deg. Men fisk? Det ble det. Heldigvis.

IMG_9687
To av fire på en åker

Da vi skulle dra, var Karoline klar for en liten avstikker på hjemveien. Så jeg tok henne med på en fordekt elgsafari. Mens vi kjørte utover Straumøya, fortalte jeg henne om hvordan vi alltid  ser elg der. Alltid, hvis man bare vet å velge sitt tidspunkt. Hun hørte småbegeistret på mens vi dro utover. Vi så ikke et dyr, knapt ei katt. Etterhvert snudde vi bilen og kjørte tilbake samme vei. Da hadde de kommet frem. Fire elger på denne åkeren, en lenger bort, og en da vi hadde kommet oss over på Godøya. To rever så vi også, en i veikanten og en i fjæra på Ilstad, da vi hadde kommet oss på fastlandet igjen.

Det er ikke rart vi begge syns natta var magisk. Heller ikke rart at hundene sov som steiner da vi først kom hjem igjen.

Du trenger ikke rope på elgen

Når det er gjester på besøk her, syns de nesten alltid det er litt eksotisk å se elg i naturen. Spesielt hvis gjestene er utenlandske og ikke helt vant med norsk natur – da er elgen noe veldig, veldig eksotisk. Det er ikke alltid de sier det, men du merker det på dem når de først møter den.

Fire elger på Gøya
Fire elger på Gøya

Disse fire elgene, for eksempel, sto på et jorde på øversida av veien forrige fredag ettermiddag. Da var jeg sammen med et par engelske gjester og et par lokale venner på vei til Saltstraumen. Fire elger og tre reinsdyr delte jordet, og ingen av dem var nevneverdig sjenerte da vi kom ut av bilen og stilte oss opp for å ta bilder.

Det er lett å le av turister og gjester som blir i fyr og flamme over noe som er relativt dagligdags her. De verste blant dem skrur ned skilt og samler på elglorter. Det er kanskje litt i overkant. Men når sannheten skal frem, blir jeg også ganske imponert hver gang vi ser disse dyrene. Det er ikke alltid vi stopper bilen akkurat, men jeg syns de er utrolig fascinerende og kan gjerne stå lenge og se på dem. Det hender vi kjører en ekstratur til ‘sikkerstikk’-steder bare for å se elg, hvis vi først er ute på biltur. Godøya og Straumøya er ofte gode steder for akkurat det.

Neste gang noen sier noe treffsikkert om elg-gale turister, skal jeg forsøke å ikke rødme. Av åpenbare årsaker.

Maiglimt

Noen ganger har man så mange ord inni seg at ingen av dem kommer fram, kommer ut. Kanskje har man kranglet med internettforbindelsen sin, kanskje har det skjedd så mye fint de siste par ukene, kanskje har man bilder fra flere turer enn man orker å blogge om, kanskje bare … det er så mye. Her er bildene, istedet. Jeg kommer sterkere tilbake. Snart.

Fisketur i Saltstraumen med sørlendinger. Første gang nord for Trøndelag, fikk fisk på andre kast. God dag!
Fisketur i Saltstraumen med sørlendinger. Første gang nord for Trøndelag, fikk fisk på andre kast. God dag!
IMG_6091
Måkene vet det. Når vi sløyer fisk på land, kommer innvollene kasta ut til dem. Garantert, igjen og igjen.
IMG_6103
17. mai – Bodø sett fra Keiservarden litt utpå kveldinga. En fin måte å verdsette dagen på!
IMG_6115
Vi har utforska nye stier, og Emre sjekker at hjem fortsatt er der med den vestvendte utsikta.
IMG_6121
199 år med egen grunnlov, 108 år med uavhengighet. Vi har mye å feire. Og jeg gråter fortsatt av å synge Ja, Vi Elsker eller Kongesangen mens godeste Harald V står på balkongen…
IMG_6144
Vi utforska nye stier i nabolaget her om dagen, og fant dette nydelige stedet. Stor fare for at jeg vender tilbake. Med telt.
IMG_6151
Årets første utefrokost ble inntatt 20. mai. Satser sterkt på at det IKKE blir den siste i sommer…
IMG_6182
Det var DA jeg skjønte at kanskje solnedgangen ville bli fin…
Moskenesøya sett bak sørspissen av Landegode.
IMG_6196
Sola på vei ned bak Landegode. Om bare noen få dager vil den ikke gå ned bak horisonten, selv om den forsvinner bak Landegode. Da er det midnattsol et par måneder fremover 🙂

Gone fishing / @ Saltstraumen

MIddag
Sommerens beste middag. Og kveldsmat.
Fyrstikker
Disse fyrstikkene har de ikke på Rema
Jessica
Feriegjest i kveldssol
Kveldslys
Kveldslys mot Tuvsjyen

(Joda. Klart jeg kunne sagt noe. Men jeg kjenner at bilder er bedre enn ord akkurat i kveld. I morgen legger vi ut på landeveien, tre mennesker og to hunder i en bil. Aner ikke om det blir blogging. Men det er en fantastisk sommer!)

I mellomrommene her og der

Feriestart og friluftsidyll

Man kan for eksempel dra til et fiskevann en ettermiddag. Finne seg en odde som stikker ut og lar snøret lande der det er litt dypt. Binde hundene til hver si lille bjørk og late som om man ikke ser dem som har teltcamp på andre sida av vannet. Etterhvert skal du ikke se bort fra at det er noen som får fersk stekt ørret til kveldsmat når klokka er omtrent midnatt. Det er jo sommer.

Denne fikk leve; et par andre var modne og ble plukka

Eller kanskje man går langs en sti man aldri har vært på før, og selv uten kart finner man frem akkurat dit man vil. Underveis ser man sommerblomster som ligger en måned foran skjema, og jammen viser det seg at der er ei heil myr full av multekart. To er sogar modne nok til å plukkes, og den lyden som kom forbi leppene i munnen som fikk smake…den er ubeskrivelig. Det blir nok retur hit snart.

Han vokste opp her

Du skal ikke se bort fra at man finner et utsiktspunkt på tampen av en kveld som har vart veldig lenge et annet sted. Kanskje ser man fjorten båter forsyne Saltstraumen med fiskere, kanskje ser man sola skinner over tuppen av halvøya der byen ligger, sol omtrent over flyplassen, med Landegode såvidt synlig bak landet der borte, på den andre sida av fjorden. Steigtinden, Sjunkhatten og andre topper strekker seg langt bortover mot høyre og i det fjerne rager Sulisfjellene med en kappe av hvitt, av sne og is. Han som vokste opp nedi lia her, koser seg synlig og mimrer. Og mimrer.

Da hender det man glemmer bloggen og bare lever litt.