Dele på godene

Sappen i Sjunkhatten

Jeg liker å dele på godene. Det er det heldigvis flere andre som gjør også. Så med min hund sin kløv og Reidar sin hund fikk dyskertan en fantastisk tredagers tur inn i Sjunkhatten. De var der allerede en gang tidligere i sommer – da kunne jeg ikke være med fordi jeg hadde skadd foten min ganske stygt. Men de forelska seg i stedet, og nå som langvandringa er over, tok de seg tid til en overnattingstur dit. Telt, fiskestang og en hund. Sappen som du ser nede til venstre i bildet er en sledehund som er i ferd med å nå middagshøyden for karrieren sin, og eieren lånte ham villig ut til dyskertan når de skulle på fottur. Med min hund sin kløv på ryggen gikk han som en konge og passet på begge damene hele tida. Nettene tilbrakte han på et reinskinn i forteltet, så han led ikke noen nød.

Jeg fikk meg aldri den turen inn i Sjunkhatten som jeg hadde tenkt i sommer – mye jobbing, mye frivilligengasjement og til dels dårlig vær må ta skylda for det. Det er ikke noe stress. Sjunkhatten ligger der, og jeg kan ta turen neste sommer i stedet. Men jeg kjenner det klør i både beina og hjertet etter å få seg en ordentlig fjelltur før barmarkssesongen er over. Kløv, telt eller hytter og hvitt melis-slør på toppene. Jeg lengter. Og er jeg heldig, får jeg det til om ikke alt for lenge.