Skomvær: Farvel

Hverdagen venter, Skomvær har vært en drøm. Å få tilbringe tid på Skomvær har vært noe helt spesielt, og det har vært oppfyllelsen av en gammel drøm, en drøm om å få erfare landet ‘bortenfor Røst’. Der jeg en gang drømte om å få se Trenyken på nært hold, har jeg nå ikke bare sett den – jeg har hatt tilhold enda lenger ut. Det er nesten så jeg må klipe meg i armen for å forstå det.

En siste finværsdag på Skomvær
En siste finværsdag på Skomvær

Fyret på Skomvær har stått der, et landemerke både på øya og for sjøens farende folk. Nå om sommeren er fyrlykta slukket, den fyrlykta som er slipt i krystall og laget på et vis som i dag har gått i glemmeboken, men like fullt: Fyret står der, og det viser vei. Jeg har lært at sangen «Har du fyr» opprinnelig var skrevet til Skomvær fyr, og jeg skjønner hvorfor. Nå har jeg vært nesten hver en krinkelkrok inne i fyret og sett på alle detaljer jeg ønsket å utforske videre – og jeg har vært runden på balkongen aller øverst. Jeg føler at jeg kjenner fyret litt. Ikke godt, men godt nok. For meg.

Lokalhistorie som gir inntrykk
Lokalhistorie som gir inntrykk

Jeg har lest bygdebøker, Lofotboka og nedtegnelser av ulike slag som har fortalt meg om livet på Skomvær. Hvem som var der, hva de gjorde, hvordan de hadde det, hva de måtte leve med – av både vær, vind og omstendigheter. Kristian som det står om i avsnittet over, var poståpner på Røst og kom ut til Skomvær med post og på besøk av og til. Jeg har lest om hvordan de måtte bruke tønner i tau for å få post og varer noenlunde velberga i land når båtene ikke kunne legge til nede i Keila – og jeg skjønner hvorfor, for jeg har sett Keila i både nordavindsstorm og sønnavindsstorm.

Uværskveld på Skomvær
Uværskveld på Skomvær

Da dette bildet ble tatt, var det storm fra nord. Når vinden står på med storms styrke fra nord, kan man krysse tunet relativt greit, men kommer man rundt hjørnet på låven og møter vinden uforfalsket i øynene – vel, da er det greit at man er solid bygd og lener seg mot vinden. Nordavinden gir ikke ved dørene. Sønnavinden derimot. Den tar i prinsippet like hardt, men den gir langt mer spektakulære bilder – for da slår bølgene mot skjærene på sørsida av øya og kaster kaskader av sjy og skum høyt opp i lufta. Man kan sogar sitte inne i stua og se på det, siden stua er sørvendt. Jeg har ingen bilder på minnebrikken. Men mange inni hodet.

Hønene er overlatt til andre nå...
Hønene er overlatt til andre nå…

Etter å ha vært alene sammen med hanen og hønene over en periode begynte jeg å trives litt med rutinene de bød på. For ikke å snakke om eggene – det var noe helt eget å spise egg som man bokstavelig talt har henta inn selv, rett fra hønsehuset. Jeg hadde lært noen av hønenes personligheter å kjenne, og lot meg villig underholde når jeg så hvordan de tedde seg innimellom. Men når det er sagt: Det er godt for hunden min å slippe å ha høner gående rett i nærheten hver eneste dag. Litt mindre å følge med på, litt mindre å karre seg opp over. Det er helt greit.

Den siste midnattssola jeg så på Skomvær
Den siste midnattssola jeg så på Skomvær

Den siste kvelden min på Skomvær var det et helt fantastisk nydelig vær. Etter å ha vært ganske grått på formiddagen ble det klarere og klarere, og utpå kvelden var himmelen nærmest fri for skyer. Vinden løyet, som du ser på bildet, og det var nydelig å være ute og se på havet og landskapet i det gyldne kveldslyset. Jeg kunne ikke annet enn å knipse den siste midnattsola jeg visste jeg ville se der ute.

Neste dag var det gråvær og mer vind. Men jeg kom meg til Røst, og etterhvert helt hjem igjen. Skomværseventyret er over – men hverdagene er neimen ikke verst, de heller.

Advertisements

Skomvær: Sommerlista

Oppholdet mitt på Skomvær nærmer seg slutten. Jeg har fortsatt et innlegg eller to i bakhånd, men akkurat i dag følte jeg for å kopiere denne sommerlista fra Strekhjerte.

Kva skal du gjera i sommar?
Jeg skal være på Skomvær, ha besøk hjemme, spiste middag i fjæra og lese fine bøker. Og overnatte i det fine teltet mitt som ikke ble brukt i fjor sommer. På inne-dager skal jeg forsøke å få skrevet på noe jeg bærer på. Til slutt skal jeg på Parkenfestivalen, og på Bygdedagan på Godøynes helga etterpå.

Fyret på Skomvær en solskinnsdag i juni
Fyret på Skomvær en solskinnsdag i juni

Skal du reisa nokon plass?
Sommerens hovedreise er nok oppholdet her på Skomvær. Skal kanskje til Trøndelag, kanskje til mine barndomstrakter ei langhelg. Men jeg er så glad i Nord-Norge på sommeren at jeg legger helst reise-bort-ferier til andre årstider.

Kor lenge skal du ha ferie?
Jeg blander jobb og ferie store deler av sommeren, så det er vanskelig å spesifisere. Den eneste uka jeg skal ha 100% fri er den uka tanteungene mine kommer på besøk i juli. Da hviler alle plikter og burde-saker.

Å stelle høns og plukke egg har inngått i dagsrytmen på Skomvær
Å stelle høns og plukke egg har inngått i dagsrytmen på Skomvær

Kva vil du mest rekka å få gjort?
Hmmm… Sommerting, både det som er jobb og det som er fritidsaktiviteter. Har en historie eller to som jeg har lyst til å skrive. Og et par teltturer jeg har lyst til å ta.

Kva trur du at du egentlig kjem til å få gjort?
Det meste, men kanskje litt for lite skriving hvis været er bra – for da sitter jeg ikke inne.

Kva gler du deg mest til?
Nå som Skomvær-oppholdet snart er slutt: Gleder meg til å få tanteungene i hus uti juli. Gleder meg til fredag kveld på Parkenfestivalen med Carpe Diem på scenen. Gleder meg til middager ute i marka med hund og stormkjøkken, gjerne i sammenheng med turorientering eller fiskestang.

Gråvær og liten storm gir mindre rom for uteaktiviteter
Gråvær og liten storm gir mindre rom for uteaktiviteter

Kva kan gå feil?
Vi kan få sju grader og regn hele sommeren. Skjønt jeg tror ikke det.

Kven kjem du til å vera mest med?
Hunden min, helt klart. Og gode venner i ulike sammenhenger.

Verdens fineste turkompis hviler i gresset i fjæra på Skomvær
Verdens fineste turkompis hviler i gresset i fjæra på Skomvær

Kva kjem du til å bruka mest pengar på?
Mat, og kanskje bussbilletter for å dra på turer hit og dit.

Kva kjem du til å kjøpa før sommaren?
Jeg kjøpte meg noen nye tights som kan brukes med diverse t-skjorter, tunikaer og kjoler. For de jeg hadde i fjor, var oppbrukt og utslitt da sesongen var over. Lette klær gir sommerfølelse uansett vær, på et vis!

Kjem du til å bruka det?
Helt klart.

Kjem du til å bli brun?
Ja. Har allerede fått t-skjorte-skille på armene her ute på Skomvær, og satser på brune legger etter hvert også. Men jeg er ingen solbader, så du finner meg ikke i bikini på stranda akkurat.

Kva vil du sei til ditt sommar-deg?
Ta alle mulighetene som dukker opp – det vil som regel gå godt!

Klar for fiskesuppe med fersk storsei fra Røsthavet
Klar for fiskesuppe med fersk storsei fra Røsthavet

Kva kjem du til å eta?
Jordbær, fersk sei, vannmelon, grilla fisk/kjøtt/kylling, focaccia og salater. Og blåbær, når de modnes.

Kva kjem du til å drikka?
Vann, øl, prosecco, smoothies

Vakre blomster gir glad sommer!
Vakre blomster gir glad sommer!

Kva kjem til å gjera denne sommaren ekstra bra?
Fine folk og uventa gode stunder

Kva kjem du til å ha på deg?
Tights og tunika, eller turklær.

Korleis kjem du til å skada deg?
Tråkke over gammel ankelskade, enten i marka eller på et båtdekk. Det overlever jeg.

Kva er du urolig for?
Ingenting.

Kva kjem til å bli ekstra spesielt i år?
Det gjenstår å se. Jeg har et håp, men det vil jeg ikke røpe.

Midnattsola sett fra Skomvær ei klarværsnatt
Midnattsola sett fra Skomvær ei klarværsnatt

Korleis kjem du til å hugsa sommaren i september?
Som en sommer som startet bra, med eventyropphold på Skomvær, for så å oppleve at også resten av sommeren ble full av eventyr og gode minner.

Skomvær: Ei uke alene

Ja, du leste rett. Jeg har vært ei uke alene ute på Skomvær, i den grad man er alene når man har en hund og ni høns rundt seg. Kollegene mine har vært annetsteds i landet i jobbsammenheng, og jeg sa meg villig til å ta ansvar for drift og dyr ei ukes tid mens de var borte. Det verste er at jeg ikke engang var bekymra for hvordan det ville bli å være ei uke mutters alene.

Ei av de ni hønsene vi har på tunet, og som luftes hver dag.
Ei av de ni hønsene vi har på tunet, og som luftes hver dag.

En aldri så liten del av de daglige rutinene handler om høns. Vi har tre hvite høner, fem brune/svarte høner og en brun hane. De hvite og de brune hønene går ikke helt overens, så vi holder dem adskilt. Inne i fyrvokterassistentenes låve (fyrvokteren hadde egen, nemlig) har vi to rom med høns i, og de holdes adskilt. På morgenkvisten slipper jeg ut de hvite, så de får gå fritt omkring på området, og midt på dagen tar jeg dem inn og slipper ut de brune (og hanen). Om kvelden må de også inn. Innimellom der har jeg skrapet skitt, ordnet med høy, plukket egg, fikset mat og vann og generelt stelt litt for hønene. Jeg har aldri i hele mitt liv hatt noe med høns å gjøre før, annet enn å spise dem, men det går forbausende bra å ta vare på dem denne uka. Og jeg innrømmer glatt at det er noe helt eget å spise en omelett som er laget av egg fra høns jeg ‘kjenner’, på et vis!

Nyplukka blomster gir trivsel og vitner om frodig jord i havgapet.
Nyplukka blomster gir trivsel og vitner om frodig jord i havgapet.

På forhånd trodde jeg at det skulle være ganske karrig på Skomvær, men der tok jeg feil. Her er et jordlag over nesten hele øya som i følge informerte kilder er en drøy halvmeter dypt, og her er flere vekster enn de jeg kan navn på. Marisko, hundekjeks, skogstorkenebb, smørblomst, løvetann, skrubb-bær, den rosalillla på bildet over (som jeg ikke vet navnet på), flere sorter strå, skogstjerne (eller noe som ligner), rødsildre og … ja, enda mer vokser det her, jeg har ikke sett alt. En gang i tida hadde de sogar en rosehage her! Små glass et par utvalgte steder i huset har gjerne friske, nyplukka blomster til enhver tid, og det skaper trivsel. At det også skaper litt nysing pga pollenallergi når de begynner å visne litt, tar jeg med det gode.

Det river godt innimellom, og sjøsprøyten står over land.
Det river godt innimellom, og sjøsprøyten står over land.

Vinden er avgjørende for livet her ute. Sterk vind betyr null båt, og dermed null turister og null transportmuligheter for oss. Noen dager er vinden så sterk at det nærmest er utrivelig å være utendørs, selv om det er aldri så vakkert. Andre dager kommer den fra en vinkel som gjør at det er overkommelig og tilogmed fint å være ute, og man har mulighet til å finne seg et sted i le. Jeg har et sted på nordsida og et annet på sørsida av øya der jeg gjerne slår meg ned ei stund sammen med hunden, hvis vinden spiller sånn noenlunde på lag. Og jeg har klart å få t-skjorte-skille på armene etter å ha vært ute i sola den tida jeg har vært her, så det har ikke vært så aller verst!

Ankomstbrygga på Røst
Ankomstbrygga på Røst

I gamle tider var det to ankomstbrygger på Skomvær, ei på nordsida og ei på sørsida av øya. I dag er det kun sistnevnte som er i bruk, og den ser du på bildet her. Den gang brukte de kranen for å heise opp båter når de skulle ha folk og last i land – i dag gjør vi ikke det, og kranen er ganske rustet. Den lille kilen som stikker inn ved brygga går i nord/sør-retning og gjør at brygga er forholdsvis skjermet mot nord og vest, som er der de største bølgene vil komme fra. De som kommer hit med rib-båt fra Røst, går i land rett fra rib’en. De som kommer med en liten sjark, vil se at sjarken fortøyer utenfor ‘bryggekilen’ (der er det ei blåse), og så skysses folk til brygga med en liten lettbåt. Her hekker forøvrig fuglene på berg og tuer i nærheten, og derfor er det viktig som besøkende at man holder seg på stien som går mellom brygga og fyrhusene, og ikke streifer ut i terrenget.

Kveldsutsikt fra utedoet
Kveldsutsikt fra utedoet

Det er ikke til å komme fra at utsikta på Skomvær er usedvanlig vakker. Det er ikke alle dager man ser fastlandet mot øst, men øyene mot nord/nordøst ser man såfremt ikke det er tåke eller ekstremt lavt skydekke. Her ser du fra venstre Hernyken, Trenyken, Ellefsnyken, Storfjellet, Vedøya og nesten helt til høyre Staven. På klarværsdager ser man også Værøya og Mosken herfra – men ikke Røstlandet, som er der folk på Røst bor. Røstlandet er nemlig så lavt at jordhellingen nærmest kommer i veien for sikten.

Hunden min har definitivt verdens vakreste utedo-utsikt!

Skomvær: Søndagspuls

Søndagspuls = hvilepuls. Ja, det kommer turister hit. Men nei. Det er ikke noe mas med det. Det er bare hyggelig, både når de er her og forberedelsene jeg gjør på forhånd.

Urtesnurr bakt etter oppskrift fra bloggen 'Mat på bordet'. Klikk på bildet for lenke til oppskrifta.
Urtesnurr bakt etter oppskrift fra bloggen ‘Mat på bordet’. Klikk på bildet for lenke til oppskrifta.

Søndagen startet med en sløv morgen, etterfulgt av å slippe ut de tre hvite hønene, hente inn egg (fra de brune) og forberede litt på kjøkkenet. Deretter tok jeg med meg to-tre urtesnurrer som ble til overs etter gårdagens baking for turistene. Det viste seg å være en helt perfekt frokost! Og da alle oppgavene var utført, tok jeg hunden med til det stedet nedimot fjæra der vi gjerne tilbringer tid med å gjøre ingenting. Så også i dag.

IMG_4722
Mummifamilien drar til et fyr på ei øy. Hva er vel mer passende å lese her ute på en søndag?

Denne boka fant jeg i ei hylle på loftet. Den handler om at mummipappa tar med seg familien til et fyr som står på ei øy langt ute i havet, og om alt som skjer der ute. Jeg skal ikke røpe for mye – så klart. Anbefaler boka på det varmeste; den er full av fine formuleringer og gode betraktninger. Jeg forsøkte å rasjonere på boka og lese bare et kapittel hver dag, men det forsettet har forlengst forsvunnet. Snart er jeg ferdig med hele – og den har vært vel verdt å lese. Hvor er det mer passende å lese den enn her, på Skomvær?

IMG_4739
I dag var det halo – eller ring – rundt sola, selv når den var bak skyene. Fascinerende fenomen.

Jeg har sett halo, eller ring, rundt sola flere ganger. Som oftest på vinteren med snø i lufta, noen ganger på sommeren i klarvær. Nå har jeg også sett det selv om sola er skjult bak et lett skylag! Hele ringen var synlig, og farga på skyene ‘innenfor’ ringen var mer brunlig og gylden enn det den var utenfor. Der var de mer blågrå, selv om det ikke vises så godt på bildet. Et fascinerende syn, som jeg forøvrig fikk øye på bare fordi jeg la meg på rygg i gresset og gjorde absolutt ingenting ei god stund.

IMG_4750
Himmel og hav. Og en enslig måse i lufta.

Jeg tenkte på det der jeg lå: Hvor ofte er det jeg hører akkurat dette – en total stillhet? Rett nok hørte jeg bølger skylle over skjær og båer, og en og annen fugl ga lyd fra seg. Men innimellom var det ellers musestille; selv dieselaggregatet som driver fyret og strømmen her ute, var ikke hørbart fra der jeg satt. Magisk.

IMG_4751
Jeg var ikke den eneste med hvilepuls.

Jeg var på forhånd spent på hvordan det ville gå å ha med en turglad husky ut på ei øy med svært begrensa turmuligheter, men så langt har det vist seg å gå veldig bra. På grunn av at fuglene hekker og har reir nesten overalt er det relativt begrenset hvor vi kan gå, men vi har noen hundre meter med sti som vi besøker opptil flere ganger om dagen. Heldigvis virker han også å være veldig fornøyd med å bare være ute, uten nødvendigvis å møtte gjøre så mye. Å ligge et par timer i lyngen og sove, samtidig som han tidvis følger med på dyrelivet rundt oss og hønene på tunet, passer ham utmerket. Det er godt å se.

IMG_4762
Brownies med havsalt som skal serveres til gjester. De får også kaffe traktet på nymalte bønner fra Bønner i byen, Bodøs eget kaffebrenneri.

I dag bestemte jeg meg for å lage brownies til turistene. Det er litt råflott, men det er søndag og jeg er i godt humør, så skitt la gå! Alle eggene i kaka kommer fra hønene på tunet her, sjokoladen er mørk, organisk 70% sjokolade med blåbær i (fra Coop) og toppen av kaka er bestrødd med havsalt. Om jeg skal si det selv: Det ble godt. Jeg har smakt, nemlig. Snart kommer turister som skal serveres, og de skal få sine tilmålte biter. Resten av kaka har jeg faktisk lagt i fryseren allerede, til senere gjester. Hvis ikke, er det fare for at det ville blitt borte raskere enn svint…

Søndag, altså, på Skomvær. Det er jammen noe å anbefale!

Skomvær: Eyecandy

Jeg liker det engelske ordet ‘eyecandy‘ og skulle ønske vi hadde noe tilsvarende på norsk. Eye-candy, øyegodteri (hvis man oversetter direkte), er rett og slett en betegnelse på nesten hva som helst, bare det er behagelig å hvile øynene på. På Skomvær finnes det veldig mye fint å hvile øynene på – døgnet rundt, faktisk. Bare se:

Utsikt mot nord og øyene i naturreservatet.
Utsikt mot nord og øyene i naturreservatet.
Utsikt mot øst. Ser du godt etter, skimter du fastlandet i det fjerne.
Utsikt mot øst. Ser du godt etter, skimter du fastlandet i det fjerne.
Utsikt mot nord omtrent ved midnatt en klarværsdag.
Utsikt mot nord omtrent ved midnatt en klarværsdag.
Naturlig dekorativ interiørdetalj
Naturlig dekorativ interiørdetalj
Frodig og fargerik mellom tuene
Frodig og fargerik mellom tuene

 

Skomvær: Hva spiser vi?

IMG_4689
Fyrtårnet ligger på øyas høyeste punkt.

På sommeren er det kunstnerforeningen Røst AiR (Artist in Residence) som driver Skomvær fyr. De har en avtale med Kystverket som strekker seg over lang tid, og her driver de med kunst og hverdagsliv i skjønn forening. Selv er jeg ikke kunstner, men jeg har likevel vært heldig og fått lov til å oppholde meg her en periode i sommer likevel. Et av prinsippene det drives etter her ute, er bærekraft. Maten skal helst være organisk og økologisk, man har en omfattende kjøkkenhage og det foregår en bevisst ressursbruk. Det krever litt mer planlegging og gir litt mindre rom for enkelte impulser (ikke noe ferdigpizza her på øya…), men det er veldig verdt det. Og gitt hvor man befinner seg, krever jo det meste litt planlegging likevel!

IMG_4574
Ikke ugress. Ressurs!

Det er lett å se på løvetanna som et ugress der den vokser rundt omkring på øya, selv inne på tunet mellom husene og låven. Men løvetanna er en ressurs, og jeg har allerede høstet endel som har kommet til nytte. En av de aller første dagene her plukket jeg rundt 200 løvetannblomster (uten stilk), og de laget jeg løvetannsirup av. Sirupen ble bevisst laget såpass tynn at den er lett å bruke på vafler og pannekaker, for eksempel, og på nybakt brød (som jeg laget samme kveld). En av kollegene mine har snakket om å lage løvetannvin. Det har jeg aldri smakt, men det forbauser meg ikke om det er godt. Snart skal jeg en ny runde ut og høste mer. Hvorvidt det da blir sirup eller saft, er foreløpig uklart. Sikkert er det i alle fall at løvetann et en kjærkommen ressurs her ute i havgapet.

IMG_4594
Et knippe av de lokale eggprodusentene.

En av kunstnerne som holder til her, bor til vanlig på Røst. Der har hun høns, åtte høns og en hane. Her er den fargede høneflokken ute på tur sammen med hanen. Det finnes i tillegg tre hvite høner her. Alle hønsene får være ute i flere timer hver dag, men på kvelds- og nattestid bor de innendørs. Eggene de legger, bruker vi både i husholdningen og i de matressursene vi bruker til å traktere gjester som kommer på besøk. Jeg skal glatt innrømme at jeg har ca null erfaring med høns fra før (annet enn å spise dem), men det tok meg under et døgn før jeg fant ut av det etter å ha fått kyndig innføring i rutiner og denslags.

IMG_4625
Allsidig ressurs fra hagen: Rabarbra!

Trodde du jeg var ferdig med å blogge om rabarbra? Åneida. Her på Røst vokser det rabarbra i hagen, og det vet vi å benytte oss av i husholdningen. Den aller første dagen min her ute, laget jeg rabarbrasyltetøy som ble servert sammen med vafler til turister dagen etter. I tillegg tok vi naturligvis noe til oss selv også, for husholdningsbruk. Jeg er i gang med runde #2 på rabarbrasyltetøy, og har også planer om å lage rabarbrasirup en av dagene. Rabarbrasaft er også en mulighet – her er planter nok, i alle fall, og mange av dem er av den tynne, saftige sorten. Og i tidlige morgentimer med solskinn og lite vind, finner du meg i gresset på tunet med en rå rabarbrastilk og et glass sukker i handa – akkurat som da jeg var barn. Man vokser aldri fra rabarbra, tror jeg.

IMAG8826
Marie har satt potet!

Vi er bare tidlig i sesongen enda, og det skal være folk her lenge. Kjøkkenhagen holdes i hevd og er i flittig bruk. Her har Marie akkurat satt potet (potedes, som det gjerne heter på dialekt), og så finnes det squash og diverse andre planter rundt omkring. Drivhus har vi også, og jeg skal blogge bilder derfra når det er mer enn spirer og grønne blader å vise frem. Det krever litt logistikk når man skal ha med seg priklinger, settepoteter, frø og andre planter utover hit, men du milde så verdt innsatsen det er når man etterhvert kan høste og nyte godt av det man har anstrengt seg. En gang i tida fantes det sogar en rosehage her ute! Det skal jeg fortelle mer om i et senere blogginnlegg, tenker jeg.

IMG_4558
Happy puppy vokter tunet en solskinnsdag.

Han her karen nyter stort sett medbrakt. Vi har med både tørr- og våtfôr til hunden, og han lider ingen nød. Han holdes i bånd og voktes godt sånn at han ikke når til verken reir, egg eller kyllinger på øya. Det innfinner han seg med. Fersk fisk har han allerede fått smake, og hønsene er han veeeldig nysgjerrig på – men de holder seg lett utenfor hans rekkevidde, de også.

Men sultne? Det er det ingen av oss som trenger å være.

Skomvær: Fiskemiddag ved midnatt

Ja, du leste riktig. Etter en lang dag ute i sola med alskens gjøremål og tidvis avslapping om hverandre, var det tid for dagens middag når alt var avsegstyrt.

IMG_4582
Dagens middag. Den rakk til fem personer – og noen høns!

Uventa gjester gjorde at selv ettermiddagskaffen (med nystekte vafler og ferskt, hjemmelaget rabarbramarmelade) hadde blitt gjennomført før det var tid for å sette seg ned med middag. Men middag måtte vi ha, for vi hadde fått hånd om en diger blodfersk torsk. Fisken er naturligvis bedre fersk enn etter frysing, så torskemiddag ble det – under midnattssola.

IMG_4609
Snart klart med alle detaljer på bordet

Vi hadde på forhånd en liten samtale om torsken. Der jeg kommer fra, pleier man å si at vi foretrekker torsken i de månedene som har ‘r’ i seg. Med andre ord; fra mai til august foretrekker vi andre fiskesorter til middag. Når man får en diger Lofottorsk servert rett i hånda av turister som kommer innom på kjapp visitt, kan man dog ikke takke nei. Sammen med grønnsaksblanding og tang ble det et herremåltid. At det var ørlite kaldt og derfor påkrevd med varme klær, er ikke mer enn man kan forvente her ute.

IMG_4616
Grønnsakstilbehør – og tang, som ligger rundt gaffelen, aller fremst i bildet.

Jeg nevnte tang. Jeg har aldri spist tang før. Faktisk var jeg mer enn veldig skeptisk til tang. Men av respekt for mine medboere denne måneden, og for de av dem som hadde tilberedt maten, smakte jeg naturligvis på tangen. Og det var godt! Litt salt, helt grei konsistens og rett og slett ‘det lille ekstra’ som tilbehør til fisken. Det har også blitt laget tang-snacks her, som står i en bolle på kjøkkenet til fri anvendelse. Jeg tror kanskje jeg må lære meg å lage noe av dette selv etterhvert.

IMG_4619
Hjemmelaga snacks: Saltrista mandler, laget noen timer tidligere.
(Oppskrift fra bloggen Green Bonanza, lenke hvis du klikker på bildet.)

Det var så kaldt at det ikke frista å sitte ute for lenge, men litt etter-middag-snacks måtte vi like fullt ha. Tidligere på kvelden hadde jeg laget saltede mandler etter oppskrift fra Green Bonanza (link rett til oppskrifta hvis du trykker på bildet). De ble veldig populære. Faktisk er de ikke bare salta i henhold til oppskrifta der, de er også kokt i saltvann. Sunt og lettvint snacks en sommerdag, like mye som et kjærkommet snack når det går mot jul.

Fyrlivet leverer opplevelser på løpende bånd.