Velkommen til Skomvær fyr! Skomvær fyr finner du aller, aller ytterst i Lofoten, 17 km ut fra Røst, som er den ytterst bebodde øya i Lofoten. Trenger du en stedsangivelse, kan du ta deg til 67°24′39″N 11°52′29″Ø. Det ser ut som en prikk i havet, men er i realiteten ei øy med noen få holmer og skjær rundt – og et fyrtårn med tilhørende bygninger. De fleste innbyggerne har vinger.
Skomvær fyr sett fra sør midt på dagen
På Skomvær finnes det fire bygg i tillegg til maskinbygget du ser på bildet over. Det er to låver og to boligbygg, hvorav det ene bolighuset ikke er i bruk. Det finnes ikke ferskvann på øya, så vi samler regnvann til bruk i matlaging og når man dusjer (det blir filtrert først). Vann til å drikke får vi på store plastdunker fra Røst pr båt når det passer sånn. Opprinnelig fantes det visstnok en brønn midt på gårdsplassen mellom husene, men den eksisterer ikke lenger. I hovedbygget bor det gjennom sommermånedene folk fra kunstnerkollektivet Røst Air og deres nettverk. Og denne måneden, denne sommeren finner du altså meg der.
Hernyken (nærmest), Trenykan, Ellevsnyken og Storfjellet. Bakom der ligger Røstlandet og tilknytta øyer som er bebygde.
Skomvær ligger midt i et sjøfugleldorado. Lundefulg, teist, måker, svartbak, ørn, ærfugl, lomvi… Lista er nærmest endeløs, selv om den ser ut til å krympe. Omtrent alle øyer og holmer her inngår i naturreservat eller landskapsvernområde. Det finnes hytter på noen få av dem, og de eies i hovedsak av folk som bor i nærheten (relativt sett) og har egen båt for å ta seg dit. Flere av dem har ferdselsforbud gjennom hele eller deler av året. Selv har jeg alltid drømt om å komme meg på øya med Trenykan på, som man ser midt i bildet over, etter at jeg i ung alder så Theodor Kittelsens magiske tegninger derfra. Om jeg kommer meg dit i sommer, er foreløpig et åpent spørsmål. Men jeg har i det minste kjørt rett forbi i båt – en snerten Buster med voksen motor.
Hekketid
Fuglene hekker, og de har reir nærmest overalt. Hele øya er på ca 40 dekar jord, men det er ikke mye man kan gå rundt omkring foreløpig. Fuglene skal ikke forstyrres. Det går en 150 meter lang sti fra der man ankommer med båt og opp til tunet med bygningene og fyrtårnet, og der er det trygt å gå. Hunden er med ut hit, og han må alltid være i bånd. Det takler han heldigvis fint, ikke minst fordi det er mye å følge med på og bli mentalt engasjert av når han er utendørs her. Ikke minst alle hønene som går løse på tunet, akkurat utenfor rekkevidde av den pelskledde fyren…
Dager og netter går i ett. Det gjør tidvis også fargene i naturen.
Eventyret har bare såvidt startet. Noe sier meg at dette blir en sommer utenom det vanlige.
Elisabeths Eldorado 