Utsira: Streetart i havgapet

De første dagene av august 2014 var sju streetart-artister på Utsira for å utfolde seg. De var invitert av Utsira Reiseliv. Jeg har hørt om det via venner som var engasjert i organiseringa og gjennomføringa, og nå har jeg endelig fått muligheten til å dra dit selv og se meg rundt. Selv med gipset fot og krykker var det mulig å få med seg svært mange av piecene, og takket være gode venner fikk jeg knipset bilder – om enn bare med mobil.

Ser du at det står ‘Utsira’ i glødetrådene?

Denne piecen av Pichiavo er noe av det første som møter deg når du går av ferga på nordsida av Utsira. Glødetrådene øverst i pæra sier «Utsira» og forteller tydelig at streetarten er et velkomment innslag på øya. Gode kilder forteller at turismen har tatt seg opp etter at dette prosjektet ble gjennomført – og det er høyst fortjent!

Ekte norsk ull.

Denne sauen, med Mariusmønster i den norske ulla si, er laget av norske LA STAA. Den er også nær fergekaia og lyspæra fra forrige bilde. Jeg traff på den da jeg skulle gå de få metrene fra kaia til leilighetsanlegget Bølgen, hvor vi holdt til denne helga.

Paradisjente av 3F

Denne jenta hopper paradis på moloen som ligger på sørsida av øya. Jammen har hun ikke fått seg en paradis også. Signaturen 3F står for «3 Fountains», uten at jeg vet mer konkret hva det henspiller på. På det tidspunktet Utsira ble inntatt, var 3F ganske ny. Men man ser at han definitivt er oppgaven verdig og piecene hans var noen av de jeg likte aller best på øya.

Hjertedrøm… Artist: JPS

Dette motivet så jeg minst to steder på øya, en gang med rødt (som her) og en gang med grønne hjerter. Jeg vet at det også er å få kjøpt i trykt format, så man kan henge det på veggen  hjemme om man vil. Jeg er litt fristet… Motivet befinner seg på en vegg mellom to vinduer på treningsstudioet på Utsira. Det ligger, naturligvis, på kaia det også, på sørsida av øya. I et bygg som heter Sildaloftet og er bemalt med et utall piecer. På Sildaloftet kan man sogar overnatte om man er gjest på øya.

Voksenopplæring

Dette er fra en vegg på Sildaloftet. Så enkelt kan det sies, nesten uten ord.

Rosemaling på boks

Denne piecen av LA STAA befinner seg også på Sildaloftet. Jeg likte den. Ei uke etter at jeg knipsa bildet, oppdaget jeg at den også finnes på Sortland i Vesterålen, på en vegg nær den viktigste gjennomfartsåren. Du skal se jeg får knipsa den der også om ikke lenge.

Some day I’ll fly away…

Denne piecen så jeg på en låve vi kjørte forbi på sørøstsida av øya. Nydelig, også på litt avstand. Jeg liker når piecene er på steder der man nærmest bare ramler over dem, uten helt å være forberedt på det. Som her.

Frigg på mølla

Det er to vindmøller på Utsira. Artisten Stik har laget motiver på begge – strekfigurene Frigg og Frøya. Dette er Frigg, som man ser bare halvparten av fra denne vinkelen. For å se den forfra, må man klatre i bergene i fjæra eller nærme seg fra båt. Jeg hadde krykker, så det gikk ikke. På vindmølla rett bortenfor er Frøya malt i like stort format. Neste gang jeg drar til Utsira – for det blir en neste gang – skal jeg knipse begge forfra.

Ordfører på topp

Denne vanntanken befinner seg nærmest på toppen av øya. På den har Pichiavo laget en mural av Aasa Helgesen. Hun var Norges første kvinnelige ordfører og regjerte på Utsira for snart 100 år siden. Det ante jeg ikke før jeg kom hit. Heretter vil jeg ikke glemme det. Motivet er virkelig nydelig gjennomført. Jeg likte at hun hadde et ansikt av typen ‘furet, værbitt’, og med smilerynker, uten at hun hadde sinnarynke i panna eller munnvikene. Tipper det var ei handlekraftig dame som ikke så seg forbalt på oppgavene sine.

Innseilinga på nordavågen sett fra balkongen vår

Etter å ha vært rundt omkring for å se på streetart, handle og snakke med venners venner, var det godt å komme tilbake til leiligheta på bryggekanten. Der kunne jeg sitte med et fat grønne druer, noe å drikke og ei god bok. Faktisk satt jeg der ganske lenge, til dels med godt selskap.

Utsira har bergtatt meg. Jeg vil tilbake, og da skal jeg gå overalt og se enda flere piecer, gjerne i godt selskap. Det er ikke ei øy man blir ferdig med med bare ett besøk, i alle fall ikke denne dama.

I lånt bokhylle

Åh. Vi kom til leiligheta på brygga på Utsira, og noe av det første jeg inspiserte, var bokhylla. Der var ikke mange bøker, men der var noe som gjorde meg glad: Bøgenæs-bøker. Alle som har vokst opp på et liste sted med et folkebibliotek vet hvor fint det var å kunne drømme seg bort i Evy Bøgenæs’ uskyldige ungpikebøker.

To av tre bøker om Kitt. Man må jo bare elske dem.

Kitt har en trasig oppvekst, men helt fra hun er seks år gammel, beundrer hun lysluggede, muntre og fine Sven. Sven er en flørt, Kitt er sjenert og forknytt. Likevel finner de hverandre i voksen alder og blir et par. Mens krigen regjerer i Oslo (ja, det er gamle bøker) finner Kitt og Sven ut av både livet og hverandre, om enn med noen videverdigheter her og der. Nydelig ferielesning når man sitter på en balkong med utsikt over havet og gipsfoten høyt på en krakk.

«Det var så kort vei. Hun likte å gå uten hatt.» Ubetalelig!

Anakronismene står i kø. Damer går i kjoler, menn går i dress. Hatt er en del av hverdagen. Telefoner står gjerne på et bord i gangen. Det finnes knapt et kyss i bøkene, men likevel blir barn født, og noen dør. Kjenner man i tillegg Oslo, er det lett å se for seg bokens karakterer når de beveger seg hit og dit, befinner seg her og der.

Vennlig hilsen skolebiblioteket på Utsira

Boka har åpenbart tilhørt skolen på Utsira en gang i tida. Da jeg selv gikk på skolen, var det noen Bøgenæs-bøker i skolebiblioteket, og noen flere på folkebiblioteket. Jeg elsket dem, og takket være det at de var så uskyldige, hindret ikke noen meg i å lese ‘ungdomsbøker’ som disse selv om jeg rent formelt var barn. Jeg var knapt 13 da jeg hadde lest ut alle Bøgenæs-bøkene jeg kom over, tror jeg.

I så måte var bøkene på Utsira et kjærkomment og uventa gjensyn.