Det var de skiene, ja…

På hytta har vi et par gamle treski hengende oppe på veggen i stua, akkurat over døra til vindfanget og døråpninga mot kjøkkenet. De er gamle, slitte og bærer tydelig preg av bruk. Rottefellabindingen henger fortsatt på. Jeg syns ofte det er litt harry med gamle artefakter som henger tilfeldig rundt omkring for å gi stemning og atmosfære til et rom eller lokale, men … for skiene på hytta gjør jeg et unntak i min fordomsfullhet.

Banksjefens ski
Høyt henger de, og historie har de!

Skiene tilhørte nemlig mannen som bygde hytta en gang på 1930-tallet. Den godeste herr Røkenes var banksjef i Lødingen, som er nærmeste tettsted. Og det er nøkkelen til skihistorien.

Da andre verdenskrig startet og tyskerne hadde tatt Narvik, skjønte banksjefen at det bare var et tidsspørsmål før tyskerne ville være i Lødingen. Avstanden mellom de to stedene er ikke mer enn 145 kilometer, fra byen innerst i Ofotfjorden og ut til der Vestfjorden begynner å bli skikkelig bred. Naturlig nok ville han ikke at tyskerne skulle få mer enn høyst nødvendig fra banken, så hva gjør man?

Banksjefen fant frem et par store ryggsekker som han tok med til banken. Oppi der pakket han alt av verdipapirer, sedler og valuta, aksjebrev og andre ting som var verdifulle i banken. Deretter tok han med seg sønnen sin og gikk på ski fra ca enden av veien og innover til familiens relativt nye hytte. Der ble sekkene med verdipapirer, sedler og det hele lagt i et hull i gulvet under hytta. Hullet fungerte som en jordkjeller, skjult under ei luke i kjøkkengulvet. Da tyskerne kom til Lødingen, kunne banksjefen følge ordrene og åpne hvelvet for dem mens han sa ”Sorry, men her har nok noen plyndret før dere!”

Under krigen drev de så bankvirksomhet i det skjulte på hytta.

Skiene som banksjefen brukte på den turen, og på mange senere turer, henger på veggen i hytta. Mine foreldre kjøpte hytta av banksjefens sønn på slutten av 1990-tallet, og da de fikk høre historien fra krigen, var det naturligvis helt enige om at skiene skulle henge der også under ’vårt’ eierskap. Derfor henger skiene på veggen den dag i dag, selv etter at hytta har blitt bygd litt ut. Besøkende får som regel høre historien før eller senere, og i bokhylla kan de studere den tyske leseboka fra krigens dager som ble brukt i skolen i Lødingen. (Første sak i leseboka er noter og full tekst til Deutschland, Deutschland über alles…)

Noen ting har mer ved seg enn det ser ut til ved første øyekast.

Denne bloggposten ble til takket være kommentarfeltet hos Kjetil.

Advertisements

3 thoughts on “Det var de skiene, ja…

  1. En fin og morsom historie om den gamle, modige banksjefen og hans velbrukte ski 🙂 Det er vanskelig å forestille seg at en banksjef fra vår tid kunne gjøre det samme i en krisesituasjon, men hvem vet? 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s