(i en parentes)

…og klokka bikker halv to mens jeg sitter her og vet at jeg burde legge meg, det kommer en dag i morgen og alt det der. men legger jeg meg? Neida. Jeg sitter her og later som om jeg ser «My best friend’s wedding» bare for å ha ei unnskyldning til å sitte her i stedet for å gå ned trappa, innom badet og så i seng. Han firbeinte ligger klar ved trappa, men vet at masing ikke nytter, så han sover her oppe så lenge. Jeg vil ikke at en fantastisk fin dag og kveld skal ta slutt, jeg vil strekke stemninga litt lenger, jeg vil beholde samtalen fra i kveld i hodet, jeg vil se for meg de fine folkene jeg har snakket med på telefonen og jeg vil gjenoppleve latteren sammen med hun som satt uventa lenge i sofaen. Og som spiste spontan kveldsmat hos meg, tomatsuppe og lussekatter. Jeg mener, alt kan blandes når det smaker godt, kan det ikke? Men karaoke er ikke lenger kult selv om Dermot Mulroney er så ufattelig, skrekkelig, skremmende kjekk selv om filmen er gammel. Han er kjekk, men karaoke er litt for mye så jeg legger meg. Legger meg og vet at det er tre dager til. Tre dager, tre netter og så er jeg underveis og befinner meg et annet sted for ei stund. Nesten som å vente på jula som barn, bare at dette er morsommere og jeg er voksen og har lov til alt jeg vil. Hurra. Godnatt. (Nei, jeg har ikke drukket.)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s